Plantemateriale frå jordprøver: uviss alder og ubrukt potensial?

  • Maria Sture
Keywords: Uncarbonized plant remains, macro subfossils, macro subfossil methodology, taphonomy, Southwestern Norway, Hove-Sørbø

Abstract

The aim of this paper is to assess the assumptions we make about the age of carbonized and uncarbonized plant materials
from soil samples. By questioning the age and origin of plant remains, we investigate an unexploited potential of possible
archaeological interpretations. As a case study, carbonized and uncarbonized plant remains from a house that dates to the
transition between the Pre-Roman Iron Age and the Roman Iron Age at Hove-Sørbø in Southwestern Norway are investigated. As opposed to the original assumptions based on the preservation conditions at the locality, a total of 1 062 uncarbonized seeds of the arable weeds fat-hen (Chenopodium album) and corn spurrey (Spergula arvensis) are shown to be contemporary with the house. This is a unique find in Norway, and it is assumed that the seeds are a by-product of crop processing, most likely residues from fine sieving of cereal grains. The literature discussing macro analysis and interpretation relevant for Norwegian archaeological contexts is scarce. This is partly due to the fact that analysis of macro remains from such contexts is inherently interdisciplinary, and therefore dependent upon the involvement of archaeologists as well as palaeobotanists for further method development and knowledge production. 

References

Amundsen, M. & Fredriksen, P.D. 2014. Når stedsbånd veves og løses opp. En sosial kronologi for bosetningen av Kalvebeitet i indre Sogn i yngre romertid og folkevandringstid. Viking LXXVII, 79–104.

Bakkevig, S., Griffin, K., Prøsch-Danielsen, L., Sandvik, P.U., Simonsen, A., Soltvedt, E.-C., & Virnovskaia, T. 2002. Archaeobotany in Norway: Investigations and methodological advances at the Museum of Archaeology, Stavanger. I Viklund, K. (red.). Nordic Archaeobotany: NAG 2000 in Umeå, s. 23–48. Archaeology and Environment 15. Department of Archaeology and Sami studies, Universitetet i Umeå, Umeå.

Behre, K.-E. 1981. The interpretation of anthropogenic indicators in pollen diagrams. Pollen et Spores XXIII, 2, 225–245.

Bertsch, K. 1941. Früchte und Samen. Ein Bestimmungsbuch zur Pflanzenkunde der vorgeschichtlichen Zeit. Verlag Ferdinand Enke, Stuttgart.

Bjørdal, E. 2014. Gardar og graver frå steinalder til mellomalder på Hove og Sørbø i Sandnes. Frá haug ok heiðni 3, 10–19.

Bjørdal, E. 2017, in press. Oppdragsrapport frå dei arkeologiske undersøkingane på Hove og Sørbø i Sandnes k. i 2011–12. Hus og gard frå bronsealder til mellomalder.

Brandt, I. 1951. Planterester i et moselig fra Borremose. Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie 1950, 342–349.

Børsheim, R.L. & Soltvedt, E.-C. 2002. Gausel – utgravingene 1997–2000. AmS-Varia 39, Stavanger.

Cappers, R.T.J., Bekker, R.M. & Jans, J.E.A. 2006. Digitale Zadenatlas van Nederland. Barkhuis Publishing & Groningen University Library, Groningen.

Cappers, R.T.J. & Neef, R. 2012. Handbook of plant palaeoecology. Barkhuis, Groningen.

Christensen, L.B., Jensen, S.E., Johansen, A.L.L., Johansen, P.R. & Lerager, S. 2007. House 1 – experimental fire and archaeological excavation. I Rasmussen, M. (red.). Iron age houses in flames: testing house reconstructions at Lejre, s. 42–133. Studies in Technology and Culture. HistoricalArchaeological Experimental Centre, Lejre.

Davis, M.B. 2000. Palynology after Y2K – Understanding the Source Area of Pollen in Sediments. Annual Review of Earth and Planetary Sciences 28, 1–18.

Dincauze, D.F. 2000. Environmental archaeology: principles and practice. Cambridge University Press, Cambridge.

Eilertsen, K.S. 2011. Rapport fra kulturhistorisk registrering. Sømme Gnr. 15, Bnr. 5, 12, 25, 32, 50, 166, 440. Kulturseksjonen, Regionalutviklingsavdelingen, Rogaland fylkeskommune.

Engelmark, R. 1985. Carbonized seeds in postholes – a reflection of human activity. ISKOS 5, 205–210.

Engelmark, R. 1997. Replik på «Metodutveckling eller metoavveckling?». Kulturminnevård 4, 101.

Engelmark, R., Gustafsson, S. & Viklund, K. 1997. Metodutveckling eller metodavveckling? Några synspunkter på stolphålsarkeobotanik i Mälardalen. Kulturmiljövård 4, 99–100.

Fægri, K. 1970. Norges planter. Blomster og trær i naturen. Med et utvalg fra våre nabolands flora. Band 1. Cappelen, Oslo.

Fægri, K. & Iversen, J. 1989. Textbook of Pollen Analysis. Wiley & Sons, 19

Grabowski, R. 2012. Archaeobotanical analysis of plant macrofossil material from VKH 7087, Kristinebjerg Øst etape 4, Velja Amt, East Jutland, Denmark. Rapportnr. 2012-027. Department of Historical, Philosophical and Religious Studies, Universitetet i Umeå.

Gustafson, L. 2005. Hvor gammelt er huset? Om datering av langhusene på Veien, Ringerike. I Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A.J. & Prøsch-Danielsen, L. (red.). Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking – metodikk, tolking og forvaltning, s. 45–56. AmS-Varia 43, Stavanger.

Hansen, H.-O. 2007. The fire we started. I Rasmussen, M. (red.). Iron age houses in flames: testing house reconstructions at Lejre, s. 32–41. Studies in Technology and Culture. Historical-Archaeological Experimental Centre, Lejre.

Hardt, N. 2003. Jernalderens og vikingetidens landbrug. I Ethelberg, P., Hardt, N., Poulsen, B. & Sørensen, A.B. (red.). Det sønderjyske landbrugs historie: jernalder, vikingetid og middelalder, s. 17–122. Haderslev Museum og Historisk Samfund for ønderjylland, Haderslev.

Harild, J.A., Robinson, D.E. & Hudlebusch, J. 2007. I Asingh, P. & Lynnerup, N. (red.). Grauballe Man. An Iron Age Bog Body Revisited, s. 154–187. Jysk Arkæologisk Selskab, Mosgaard.

Hebsgaard, M.B., Gilbert, M.T.P., Arneborg, J., Heyn, P., Allentoft, M.E., Bunce, M., Munch, K., Schweger, C. & Willerslev, E. 2009. ‘The Farm Beneath the Sand’ – an archaeological case study on ancient ‘dirt’ DNA. Antiquity 83, 320, 430–444.

Helbæk, H. 1951a. Ukrudtsfrø som næringsmiddel i førromersk Jernalder. Kuml 1951, 65–74.

Helbæk, H. 1951b. Tollundmandens sidste maaltid. Et botanisk bidrag til belysning af oldtidens kost. Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie 1950, 311–341.

Helbæk, H. 1959. Grauballemandens sidste måltid. Kuml 1958, 83–116.

Henriksen, P.S. & Robinson, D.E. 1996. Early Iron Age agriculture: archaeobotanical evidence from an underground granary at Overbygård in northern Jutland, Denmark. Vegetation History and Archaeobotany 5, 1–11.

Hillman, G. 1981. I Mercer, R. (red.). Farming Practice in British Prehistory. Reconstructing Crop Husbandry Practices from Charred Remains of Crops, s. 123–162. Edinburgh University Press, Edinburgh.

Hillman, G. 1984. I van Zeist, W. & Casparie, W.A. (red.). Plants and Ancient Man. Studies in Palaeoethnobotany. Interpretation of archaeological plant remains: The application of ethnographic models from Turkey, s. 1–41. Balkema, Rotterdam.

Hjelle, K.L. & Sugita, S. 2012. Estimating pollen productivity and relevant source area of pollen using lake sediments in Norway: How does lake size variation affect the estimates? The Holocene 22, 3, 313–324.

Holmboe, J. 1905. Studier over norske planters historie. III. En samling kulturplanter og ugræs fra vikingetiden. Nyt magazin for naturvidenskaberne 44, 61–74.

Holmboe, J. 1917. Oseberghaugens torv. I Brøgger, A.W., Falk, H.J. & Shetelig, H. (red.). Osebergfundet, s. 201–208. Den norske stat, Oslo.

Jackson, S.T. & Lyford, M.E. 1999. Pollen Dispersal Models in Quaternary Plant Ecology: Assumptions, Parameters, and Prescriptions. The Botanical Review 65, 1, 39–75.

Katz, N.Y., Katz, S.V. & Kipiani, M.G. 1965. Atlas and keys of fruits and seeds occuring in the Quaternary deposits of the USSR. Nauka, Moskva.

Korsmo, E., Vidme, T. & Fykse, H. 1981. Korsmos ugrasplansjer. Norsk landbruk/Landbruksforlaget, Oslo. Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. Samlaget, Oslo.

Løken, T. 1998. Hustyper og sosialstruktur gjennom bronsealder på Forsandmoen, Rogaland, Sørvest-Norge. I Løken, T. (red.). Bronsealder i Norden – regioner og interaksjon. Foredrag ved det 7. Nordiske bronsealdersymposium i Rogaland 31. august–3. september 1995, s. 107–130. AmS-Varia 33, Stavanger.

Neef, R., Cappers, R.T.J. & Bekker, R.M. 2012. Digital atlas of economic plants in archaeology. Barkhuis Publishing & Groningen University Library, Groningen.

Nesbitt, M. 2006. Identification guide for Near Eastern grass seeds. Institute of archaeology, University College London, London.

Nesje, A., Pilø, L.H., Finstad, E. Solli, B., Wangen, V., Ødegård, R.S., Isaksen, K., Støren, E.N., Bakke, D.I. & Andreassen, L.M. 2012. The climatic significance of artefacts related to prehistoric reindeer hunting exposed at melting ice patches in southern Norway. The Holocene 22, 4, 485–496.

O’Connor, T. & Evans, J.G. 2005. Environmental archaeology: principles and methods. Sutton Publishing, Gloucestershire.

Prentice, C. 1985. Pollen Representation, Source Area, and Basin Size: Toward a Unified Theory of Pollen Analysis. Quaternary Research 23, 76–86.

Prescott, C. 2012. Et essay om naturvitenskapene og arkeologien. Nicolay 118, 5–10.

Preston, C.D., Pearman, D.A. & Dines, T.D. (red.) 2002. New Atlas of the British and Irish Flora. Oxford University Press, New York.

Prøsch-Danielsen, L. 1993. Prehistoric agriculture revealed by pollen analysis, plough-marks and sediment studies at Sola, south-western Norway. Vegetation History and Archaeobotany 2, 4, 233–244.

Prøsch-Danielsen, L.2005. Historisk riss av utvikling og integrering av arkeologiske og naturvitenskapelige metoder. Eksempler fra Forsand og Rogaland forøvrig. I Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A.J. & Prøsch-Danielsen, L. (red.). Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking – metodikk, tolking og forvaltning, s. 15–27. AmS-Varia 43, Stavanger.

Ranheden, H. 1996. Makrofossilanalys – Funktionsbestämning av hus. En källkritisk studie. I Ranheden, H., Hyenstrand, E., Jakobsson, M., Rönnby, J. & Nilsson, A. (red.). Metodstudier & tolkningsmöjligheter, s. 9–28. Riksantikvarieämbetet, arkeologiska undersökningar 20, Stockholm.

Regnell, M. 1997. Växtoffer. En förbisedd fyndkategori i huslämningar. I Karsten, P. (red.). Carpe Scaniam: Axplock ur Skånes förflutna, s. 103–110. Riksantikvarieämbetet, arkeologiska undersökningar 22, Stockholm.

Renfrew, C. & Bahn, P. 1991. Archaeology. Theories, Methods, and Practice. Thames and Hudson, London.

Robinson, D.E., Mikkelsen, P.H. & Malmros, C. 2009. Agerbrug, driftsformer og planteressourcer i jernalder og vikingetid (500 f.Kr.–1100 e.Kr.). I Odgaard, B. & Rømer, J.R. (red.). Danske landbrugslandskaber gennem 2000 år: fra digevoldinger til støtteordninger, s. 117–142. Aarhus Universitetsforlag, Århus.

Sandvik, P.U. 2008. Naturvitskapleg syntese. Band 5. I Bårdseth, G.A. (red.). E6-prosjektet Østfold. Evaluering – resultat, s. 61–78. Varia 69. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo.

Seppä, H. & Bennett, K.D. 2003. Quaternary pollen analysis: recent progress in palaeoecology and palaeoclimatology. Progress in Physical Geography 27, 4, 548–579.


Solem, T. 1999. Makrofossilundersøkelse. Kvenild, Trondheim, Sør-Trøndelag. Vitenskapsmuseet NTNU, Trondheim.

Solem, T. 2004. Makrofossilundersøkelse. Husby søndre, Stjørdal, Nord-Trøndelag. Seksjon for naturhistorie, Vitenskapsmuseet NTNU, Trondheim.

Soltvedt, E.-C. 1995. Makrofossiler (forkullete frø og frukter). I Høgestøl, M. (red.). Arkeologiske undersøkelser i Rennesøy kommune, Rogaland, Sørvest-Norge, s. 110–112. AmS-Varia 23, Stavanger.

Stuiver, M. & Reimer, P.J. 1993. Extended 14C Data Base and Revised CALIB 3.0 14C Age Calibration Program. Radiocarbon 35, 215–230. ©1986–2015 Calib Radiocarbon Calibration Program. Calib Rev 7.1.

Sugita, S. 1993. A Model of Pollen Source Area for an Entire Lake Surface. Quaternary Research 39, 239–244.

Sugita, S. 1994. Pollen representation of vegetation in Quaternary sediments: Theory and method in patchy vegetation. Journal of Ecology 82, 881–897.

Svendsen, M. 2014. Brent og ubrent plantemateriale. Undersøking av to treskipa hus frå førromersk jernalder på prosjektet Hove-Sørbø i Sandnes. Upublisert masteravhandling i biologi, Universitetet i Bergen.

van Vilsteren, V.T. 1984. The medieval village of Dommelen: A case study for the interpretation of charred seeds from postholes. I van Zeist, W. & Casparie, W.A. (red.). Plants and ancient man: Studies in palaeoethnobotany, s. 227–235. Balkema, Rotterdam.

Viklund, K. 1998. Cereals, weeds and crop processing in Iron Age Sweden: methodological and interpretive aspects of archaeobotanical evidence. Umeå Universitet, Umeå.

Wilkinson, K. & Stevens, C. 2003. Environmental archaeology: approaches, techniques and applications. Tempus, Stroud.

Zohary, D. & Hopf, M. 2000. Domestication of plants in the old world: the origin and spread of cultivated plants in West Asia, Europe and the Nile Valley. Oxford University Press, Oxford.

Ødum, S. 1965. Germination of Ancient Seeds. Dansk Botanisk Arkiv 24, 2.
Published
2016-12-15
How to Cite
Sture, M. (2016). Plantemateriale frå jordprøver: uviss alder og ubrukt potensial?. AmS-Varia, (58), 5-20. https://doi.org/10.31265/ams-varia.v0i58.189
Views
  • Abstract 230
  • pdf 114