Low German influence on the Scandinavian languages in late medieval times – some comments on loan words, word-forming, syntactic structures and names

  • Inge Særheim
Keywords: loan words, place names, Hanse, Scandinavian languages, Middle Low German, language contact

Abstract

There was a strong influence from the Low German language on the languages in Scandinavia in late medieval times due to the considerable economical and cultural contact and interaction between northern Germany and the Scandinavian countries in this period, especially the Hanse trade. The vocabulary was especially affected, but also the grammatical structure and names. Some place-names from south-western Norway seem to reflect Low German influence. The loans from Low German are well integrated and adjusted to the structure of the Scandinavian languages.

References

Bjørkvik, H 1997. Finnøy. Gard og ætt 3. Finnøy: Finnøy Kommune.

Braunmüller, K. 1994. Semikommunikation og lingvistiske simulationsmodeller (om sprogkontakt i hansatiden), in U. B. Kotsinas and J. Helgander (eds), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden. Föredrag från et forskarsymposium, 92–97. Stockholm: Stockholms Universitet.

Braunmüller, K. 1995. Forudsætninger for at overtage middelnedertyske sprogstrukturer i de skandinaviske sprog, in E. H. Jahr (ed.), Nordisk og nedertysk, 29–54. Oslo: Novus.

Braunmüller, K. 2012. Semi-communication and beyond: some results of the Hamburg Hanseatic Project (1990–1995), in L. Elmevik and E. H. Jahr (eds), Contact between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages. 25 years of Research, 95–111. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi 121. Uppsala: Swedish Science Press.

van Dale, J. H. 1995. Groot Woordenboek der Nederlandse Taal 1–3. Utrecht: Van Dale Lexicografie. 12th edition.
Engen, S. 1984. Lagmannsætta. Gard Toreson Ætta. Forsand: Forsand Kommune.

Falk, H. 1919. Altwestnordische Kleiderkunde mit besonderer Berücksichtigung der Terminologie. Videnskapsselskapets Skrifter 2, Hist.-Filos. Klasse, no. 3 (1918). Christiania: Videnskabsselskabet.

Fyllingsnes, F. 2004a. Karmøys historie 2. Kopervik: Karmøy Kommune.

Fyllingsnes, F. 2004b. Notow – hanseatane si hamn på Avaldsnes. Heimen 41, 3–21.

Helle, K. 1975. Stavanger fra våg til by. Stavanger: Stabenfeldt.

Helle, K. 1986. Då Rogaland var Rygjafylke, in E. Hovland and H. E. Næss (eds), Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene 1, 75–138. Stavanger: Universitetsforlaget.

Hellquist, E. 1930. Det svenska ordförrådets ålder och ursprung 2. Lund: C. W. K. Glerups förlag.

Hovda, P. 1974. Hollandsk innverknad på namn i norske kart. Namn och Bygd 62, 78–81.

Hovdenak, M., Killingbergtrø, L., Lauvhjell, A., Nordlie, S., Rommetveit, M. and Worren, D. (eds) 2006. Nynorskordboka. Oslo: Det Norske Samlaget. 4th edition.

Hødnebø, F. 1971. Nedertyske (platt-tyske) lånord i norsk, in D. Gundersen, W. Dahl and F. Hødnebø (eds), En bok om ord, 37–41. Oslo: Universitetsforlaget.

Indrebø, G. 1951. Norsk målsoga. Bergen: John Griegs boktrykkeri.

Jahr, E. H. 1995. Nedertysk og nordisk: Språksamfunn og språkkontakt i Hansatida, in E. H. Jahr (ed.), Nordisk og nedertysk. Språkkontakt og språkutvikling i Norden i seinmellomalderen, 9–28. Oslo: Novus.

Jahr, E. H. 2012. ‘Got synth jw’ – en middelnedertysk skålhilsen som år 1489 førte til drap på Arne? Om skålhilsenen og et seint forsvar for drapsmannen Lidvord, in U. Røyneland and H.-O. Enger (eds), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 173–179. Oslo: Novus.

Jenstad, T. E. 2016. Ordforrådet, in H. Sandøy (ed.), Norsk språkhistorie 1, 447–509. Oslo: Novus.

Koht, H. 1951. Det 14de hundreåret og Ogmund Finsson. Ætt og heim 1951, 7–12.

Meling, B. 1999. Talgje i middelalderen. Frá haug ok heiðni 1, 9–13.

Nes, O. 1983. Om nokre affiks i nynorsk – mest om –heit. Bergen: Universitetet i Bergen.

Nesse, A. 2002. Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi.

NG – Norske Gaardnavne 1–19, O. Rygh (ed.), 1897–1936. Christiania: W. C. Fabritius & Sønner.

NSL – Norsk stadnamnleksikon, J. Sandnes and O. Stemshaug (eds), 1997. Oslo: Det Norske Samlaget.

Pettersen, E. 1981. Personnavn i Vest-Norge 1450–1550. Oslo: Novus.

Rambø, G.-R. 2010. Historiske og sosiale betingelser for språkkontakt mellom nedertysk og skandinavisk i seinmiddelalderen – et bidrag til historisk språksosiologi. Oslo: Novus.

Sandøy, H. and Nesse, A. 2016. Språkendring, in H. Sandøy (ed.), Norsk språkhistorie 1, 31–99. Oslo: Novus.

Sandøy, H. and Östman, J.-O. 2004. Språkpåverkan och ansvar inom språkpolitik i Norden, in H. Sandøy and J.-O. Östman (eds), ‘Det främmande’ i nordisk språkpolitik. Om normering av utlänska ord, 7–29. Oslo: Novus.

Schiller, K. and Lübben, A. 1875–81. Mittelniederdeutsches Wörterbuch 1–6. Bremen: Kühtmann.

Simensen, E. 1995. Påverknaden frå mellomnedertysk på norsk i diplom frå det 14. hundreåret, in E. H. Jahr (ed.), Nordisk og nedertysk. Språkkontakt og språkutvikling i Norden i seinmellomalderen, 55–80. Oslo: Novus.

Skard, V. 1967. Norsk språkhistorie til 1523. Oslo: Universitetsforlaget.

Skautrup, P. 1947. Det danske Sprogs Historie 2. Copenhagen: Gyldendal.

Stemshaug, O. 1982. Førreformatoriske namn, in O. Stemshaug (ed.), Norsk personnamnleksikon, 32–43. Oslo: Det Norske Samlaget.

Særheim, I. 1998. ‘Notau...udi Karmsund’. Hansaens første handelsfaktori i Noreg?, in G. Akselberg and J. Bondevik (eds), Ord etter ord. Heidersskrift til Oddvar Nes, 242–254. Bergen: Norsk bokreidingslag.

Særheim, I. 1999. Språkkontakt i seinmellomalderen – bakgrunn for lokale namn og namneformer. Frá haug ok heiðni 2, 28–33.

Særheim, I. 2006. ‘Notau...udi Karmsund’. Toponyms from southwestern Norway reflecting language contact in mediaeval times, in E. Brylla and M. Wahlberg (eds), Proceedings of the 21st International Congress of Onomastic Sciences 2002, vol. 2, 289–302. Uppsala: Institutet för språk och folkminnen.

Særheim, I. 2007. Personen- und Ortsnamen, in O. E. Haugen (ed.), Altnordische Philologie. Norwegen und Island, 433–482. Berlin: de Gruyter.

Særheim, I. 2009. Lågtysk påverknad på sørvestnorske stadnamn i seinmellomalderen, in L. Mattfolk and T. Ainiala (eds), Namn och kulturella kontakter, NORNArapporter 85, 29–39. Uppsala: Norna förlaget.

Sørlie, M. 1931. Bergens bynavn. En språkhistorisk undersøkelse. Bergens historiske foreining skrifter 37, 7–221.

Torp, A. 1919. Nynorsk etymologisk ordbok. Christiania: Aschehoug & Co.

Torp, A. 1982. Norsk og nordisk før og nå. Oslo: Universitetsforlaget.

Torp, A. 1988. Garpegenitiven – framgangsrik vestlending med kontinentale anar. Språknytt 4, 8–9, 17.

Torp, A. and Vikør, L. S. 2016. Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk. 4th edition.

Verdam, J. 1932. Middelnederlandsch Handwoordenboek. Den Haag: Martinus Nijhoff.

de Vries, J. 1962. Altnordisches etymologisches Wörterbuch. Leiden: Brill.
Published
2020-01-06
How to Cite
Særheim, I. (2020). Low German influence on the Scandinavian languages in late medieval times – some comments on loan words, word-forming, syntactic structures and names. AmS-Skrifter, (27), 153-161. https://doi.org/10.31265/ams-skrifter.v0i27.270
Views
  • Abstract 307
  • pdf 162