Fremtidsargumentet: Et kritisk blikk på NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole – Et kunnskapsgrunnlag

Forfattere

DOI:

https://doi.org/10.31265/aq8rc471

Emneord (Nøkkelord):

fagfornyelsen, utdanningsretorikk, læreplankritikk, OECD

Sammendrag

Artikkelen ser på hvordan fremtiden konstrueres som et toneangivende retorisk budskap i forarbeidet til LK20, kjent som Fagfornyelsen. Artikkelen argumenterer, ved hjelp av kritisk-retorisk analyse, for at kompleks problemløsning og kompetanser for det 21. århundret – i møte med en usikker fremtid – synes å være det mest sentrale ved norsk skole (jf. NOU 2014:7), og at nyliberale skolepolitiske ideer og påvirkning fra OECD ligger til grunn for denne utviklingen. Det synes å være et helt system av aktører som engasjerer seg i skolen, og det fokuseres i stor grad på kompetanser og ferdigheter i utdanningspolitikken, for å kunne møte kravene til fremtidens usikre arbeidsliv – i et økonomisk og internasjonalt perspektiv. Det ser ut til å ha vært en villet politikk fra både høyre- og venstresiden i politikken, utløst av PISA-sjokket på begynnelsen av 2000-tallet. Artikkelen viser at ideen om at fremtiden er uviss og krever at vi omstiller oss, fungerer som et sentralt argument i forarbeidet til Fagfornyelsen. Og det at fremtiden er uviss, er en topos som bidrar til å gi dette budskapet en appellerende kraft.

Forfatterbiografi

  • Lene Ferstad-Løland, Western Norway University of Applied Sciences

    Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag
    Høgskulen på Vestalandet

Referanser

Andreassen, S.-E. & Tiller, T. (2021). Rom for magisk læring? En analyse av læreplanen LK20. Universitetsforlaget.

Andresen, A., Rosland, S., Ryymin, T. & Skålevåg, S. A. (2015). Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode. Samlaget.

Apple, M. W. (2015). Reflections on the Educational Crisis and the Tasks of the Critical Scholar/Activist. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 1, 1-17. https://doi.org/10.17585/ntpk.v1.90

Bacchi, C. (2012). Introducing the "What's the Problem Represented to be?" approach. Bletsas, A. & Beasley, C. (Red.), Engaging with Carol Bacchi: Strategic Interventions and Exchanges. University of Adelaide Press, 21-24. https://doi.org/10.1017/UPO9780987171856.003

Biesta, G. (2005). Against learning. Reclaiming a language for education in an age of learning. Nordisk Pedagogik, 25(1), 54-66. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2005-01-06

Biesta, G. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget.

Bitzer, L. F. (1968). The Rhetorical Situation. Philosophy and Rhetoric, 1(1), 1-14.

Blikstad-Balas, M., Kornhall, P. & Nilsson, J. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet i skolen. Fagbokforlaget.

Børhaug, K. (2018). Oppseding til medborgarskap - mellom globalisering og elevens livsverd. Nytt Norsk Tidsskrift, 35(3-4), 268-278. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2018-03-04-07

Fauskevåg, O. (2022). Vil læreplanen bidra til danning av elevane? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 8, 109-123. https://doi.org/10.23865/ntpk.v8.3739

Ferrer, M. (2025). Historiens marginalisering i grunnskolens læreplaner. Børhaug, K. & Helsvig, G. (Red.) Kampen om samfunnsfaget. Pax Forlag.

Foss, S. (2018). Rhetorical Criticism. Exploration and Practice. Waveland Press.

Geisinger, K. F. (2016). 21st Century Skills: What Are They and How Do We Assess Them? Applied Measurement in Education, 29(4), 245-249. https://doi.org/10.1080/08957347.2016.1209207

Gilje, Ø. (2017). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Fagbokforlaget.

Grue, J. (2024). Kairos. I Store norske leksikon. Hentet 23. juni 2025 fra snl.no

Hansen, T. (2024). Norges offentlige utredninger (NOU). I Store norske leksikon. Hentet 2. november 2024 fra snl.no

Hartog, F. (2003/2015). Regimes of Historicity. Columbia University Press. https://doi.org/10.7312/hart16376

Haug, P. (2020). Fagfornyinga i reformhistorisk perspektiv. Bedre skole, publisert 30.12.2020.

Helsvig, K. (2021). Det lange 1968 i norsk pedagogikk og skole. I K. Dørum, Ø. Tønnesson & R. H. Vaags (Red.), Arven etter 1968. Cappelen Damm Akademisk, 233-255.

Helsvig, K. (2022). Kunnskapssamfunnet og nasjonen - den internasjonale vendingen. Nytt Norsk Tidsskrift, 39(1), 5-17. https://doi.org/10.18261/nnt.39.1.2

Hilt, L. T., Riese, H. & Søreide, G. E. (2019). Narrow identity resources for future students: The 21st Century skills movement encounters the Norwegian education policy context. Journal of Curriculum Studies, 51(3), 384-402. https://doi.org/10.1080/00220272.2018.1502356

Holmen, H. A. (2024). Teorier om kunnskap. I Store norske leksikon. Hentet 14. mai 2025 fra snl.no

Johannessen, Lars E. F., Rafoss, T. W. & Rasmussen, E. B. (2023). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget.

Kalleklev, K. & Låstad, E. (2025). Illustrasjon. I Store norske leksikon. Hentet 14. mai 2025 fra snl.no

Karseth, B. (2025). Skandinavisk læreplanpolitikk - i takt eller utakt. Trippestad, T. A., Roos, M. & Eidsvik, E. (Red.). Utdanningspolitikk som krisefabrikk - håndbok for norske skolekriser. Cappelen Damm Akademisk, 53-74. https://doi.org/10.23865/cdf.268.ch1

Kjeldsen, J. E. (2018). Vor tids retorik. Indføring i moderne retorisk teori og metode. Akademisk Forlag.

Knain, E. (2005). Definering og valg av kompetanser - DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89(1), 45-54. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2005-01-05

Kristiansen, H.-I. (2007). Retorikkens utvikling. I O. Nordhaug & H.-I. Kristiansen (Red.), Retorikk, samtid og samfunn. Forlag 1.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Kvaale-Conateh, L. A. (2025). Fagfornyelsen. I Store norske leksikon. Hentet 22. september 2025 fra snl.no

Løvlie, L. (2005). Ideologi, politikk og læreplan. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89 (4), 269-279. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2005-04-03

Malkenes, S. (2025). Humankapitalen. Framveksten av et nytt kunnskapsregime i norsk skole i perioden 1988-2008, med vekt på OECDs rolle. Doktorgradsavhandling, NTNU, 2025:301.

Møller, P. (2010). Diskursiv konstruksjon av framtid. Scenarioer i offentlige utredninger som retorisk praksis. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Nicoll, K. & Edwards, R. (2004). Lifelong learning and the sultans of spin: Policy as persuasion? Journal of Education Policy, 19(1), 43-55. https://doi.org/10.1080/0268093042000182627

Nordmark, J. (2015). Med en framtida demokrat som adressat. Föreställningar om framtid i svenska samhällskunskapsböcker 1992-2010 [Doktorgradsavhandling]. Mälardalens högskola.

NOU 2014:7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole - Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015:8. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet.

Nyrnes, A. (2007). Retorisk pedagogikk. I O. Nordhaug & H.-I. Kristiansen (Red.), Retorikk, samtid og samfunn. Forlag 1.

Polak, F. (1973). The image of the future. Elsevier Scientific Publishing Company.

Rosa, H. (2005/2013). Social Acceleration. A New Theory of Modernity. Columbia University Press. https://doi.org/10.7312/rosa14834

Rosland, S. (2025). Inn i det ukjende: Konstruksjonen av farar i forarbeida til Fagfornyinga. I T. A. Trippestad, E. Eidsvik & M. Roos (Red.), Utdanningspolitikk som krisefabrikk. Cappelen Damm Akademisk, 75-96. https://doi.org/10.23865/cdf.268.ch2

Ryen, E. (2024). Valg av fagstoff og progresjon som didaktiske utfordringer i samfunnsfag. I S. F. Erdal, L. Granlund & E. Ryen (Red.), Samfunnsfagdidaktikk. Universitetsforlaget, 44-65.

Ryymin, T. (Red.) (2017). Historie og politikk. Historiebruk i norsk politikkutforming etter 1945. Universitetsforlaget.

Rødal, A. & Karv, H. (2018). Dybdelæring og nye fag i fremtidens skole. Utdanningsforskning.no. Publisert 02.12.2018. https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/dybdelaring-og-nye-fag-i-fremtidensskole/

Sjøberg, S. (2014). PISA-syndromet. Hvordan norsk skolepolitikk blir styrt av OECD. Nytt Norsk Tidsskrift, 31(1), 30-43. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3053-2014-01-04

Skarpenes, O. (2021). De unges problem - individualisering og kvantifiseringskultur i skolen. Nytt Norsk Tidsskrift, 38(1), 139-153. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2021-01-02-12

Slagstad, R. (2018). Når OECD tar makten - om det nye skolepolitiske kunnskapsregimet. Bedre skole, publisert 08.11.2018.

Sæle, C. (2017). Samordning og omstilling. Historiebruk i Ludvigsen-utvalgets utredninger om fremtidens skole. I T. Ryymin (Red.), Historie og politikk. Historiebruk i norsk politikkutforming etter 1945. Universitetsforlaget.

Telhaug, A. O. (1990). Den nye utdanningspolitiske retorikken. Bilder av internasjonal skoleutvikling. Universitetsforlaget.

Trippestad, T. A. (2014). Visjonærstillingen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98(6), 410-423. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-06-03

Tønnessen, L. K. B. (1995). Norsk utdanningshistorie. En innføring. Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2021). Kunnskapsløftet 2020 - hvorfor har vi fått nye læreplaner? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hvorfor-nye-lareplaner/ hentet: 4. september 2026.

Veum, A. & Skovholt, K. (2022). Tekstanalyse. En innføring. Cappelen Damm Akademisk.

Æsøy, K. O. (2022). Kritisk blikk på vurdering for læring. Bedre skole, 3/2022.

Nedlastinger

Publisert

22.09.2026

Hvordan referere

Ferstad-Løland, L. (2026). Fremtidsargumentet: Et kritisk blikk på NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole – Et kunnskapsgrunnlag. Teori Og Praksis I Utdanningsforskning, 1(1), 5–20. https://doi.org/10.31265/aq8rc471