Bronze Age and Early Iron Age house and settlement development at Forsandmoen, south-western Norway

  • Trond Løken
Keywords: settlement, village, house types, longhouse, workshop, house life expectancy, byre, activity areas, AD 536, palanylogical analysis, macrofossil analysis, phosphate analysis, Bronze Age, Pre-Roman Iron Age, Roman Iron Age, Migration Period

Abstract

The ambition of this monograph is to analyse a limited number of topics regarding house types and thus social and economic change from the extensive material that came out of the archaeological excavation that took place at Forsandmoen (“Forsand plain”), Forsand municipality, Rogaland, Norway during the decade 1980–1990, as well as the years 1992, 1995 and 2007. The excavation was organised as an interdisciplinary
research project within archaeology, botany (palynological analysis from bogs and soils, macrofossil analysis) and phosphate analysis, conducted by staff from the Museum of Archaeology in Stavanger (as it was called until 2009, now part of the University of Stavanger). A large phosphate survey project had demarcaded a 20 ha settlement area, among which 9 ha were excavated using mechanical topsoil stripping to expose the
habitation traces at the top of the glaciofluvial outwash plain of Forsandmoen. A total of 248 houses could be identified by archaeological excavations, distributed among 17 house types. In addition, 26 partly excavated houses could not be classified into a type. The extensive house material comprises three types of longhouses, of which there are as many as 30–40 in number, as well as four other longhouse types, of which there are only 2–7 in number. There were nine other house types, comprising partly small dwelling houses and partly storage houses, of which there were 3–10 in number. Lastly, there are 63 of the smallest storage house, consisting of only four postholes in a square shape. A collection of 264 radiocarbon dates demonstrated that the settlement was established in the last part of the 15th century BC and faded out during the 7th–8th century AD, encompassing the Nordic Bronze Age and Early Iron Age.

As a number of houses comprising four of the house types were excavated with the same methods in the same area by the same staff, it is a major goal of this monograph to analyse thoroughly the different features
of the houses (postholes, wall remains, entrances, ditches, hearths, house-structure, find-distribution) and how they were combined and changed into the different house types through time. House material from different Norwegian areas as well as Sweden, Denmark, Germany and the Netherlands is included in comparative analyses to reveal connections within the Nordic area. Special attention has been given to the
interpretation of the location of activity areas in the dwelling and byre sections in the houses, as well as the life expectancy of the two main longhouse types. Based on these analyses, I have presented a synthesis in 13 phases of the development of the settlement from Bronze Age Period II to the Merovingian Period. This analysis shows that, from a restricted settlement consisting of one or two small farms in the Early Bronze
Age, it increases slightly throughout the Late Bronze Age to 2–3 solitary farms to a significantly larger settlement consisting of 3–4 larger farms in the Pre-Roman Iron Age. From the beginning of the early Roman Iron Age, the settlement seems to increase to 8–9 even larger farms, and through the late Roman Iron Age, the settlement increases to 12–13 such farms, of which 6–7 farms are located so close together that they would seem to be a nucleated or village settlement. In the beginning of the Migration Period, there were 16–17 farms, each consisting of a dwelling/byre longhouse and a workshop, agglomerated in an area of 300 x 200 m where the farms are arranged in four E–W oriented rows. In addition, two farms were situated 140 m NE of the main settlement. At the transition to the Merovingian Period, radiocarbon dates show that all but two of the farms were suddenly abandoned. At the end of that period, the Forsandmoen settlement was completely abandoned. The abandonment could have been caused by a combination of circumstances such as overexploitation in agriculture, colder climate, the Plague of Justinian or the collapse of the redistributive chiefdom system due to the breakdown of the Roman Empire. The abrupt abandonment also coincides with a huge volcanic eruption or cosmic event that clouded the sun around the whole globe in AD 536–537. It is argued that the climatic effect on the agriculture at this latitude could induce such a serious famine that the settlement, in combination with the other possible causes, was virtually laid waste during the ensuing cold decade AD 537–546. 

References

Andersen, B. G. 1992. Jens Esmark - a pioneer in glacial geology. Boreas Pioneer series 21.Taylor & Francis, Oslo, 97-102.

https://doi.org/10.1111/j.1502-3885.1992.tb00016.x

Arén, E. 1992. Rekonstruktion av ett långhus - har vi nogot att lära av det? Västmanlands fornminnesförening Årsskrift. Västmanlands läns museum, Västerås, 117-132.

Arjave, A. 2007. The mystery Cloud of the Year 536 CE in the Mediterranean Sources. Dumbarton Oaks Papers 59. Harvard University Press, Cambridge, Mass, 73-94.

https://doi.org/10.2307/4128751

Armstrong, N. 2007. Forstadsvikinger på Tasta. Frá haug ok heiðni 1. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 3-9.

Armstrong, N. 2008. Hus frå eldste og yngste jernalder på Tasta. Frá haug ok heiðni 1. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 17-23.

Arrhenius, B. 1983. The chronology of the Vendel graves. In Lamm, J. P. & Nordström, H.-Å. (eds.). Vendel Period Studies. Statens Historiska Museum, Stockholm, 39-70.

Artursson, M. 2005a. Byggnadstraditionen. In Lagerås, P. & Strömberg, B. (eds.). Bronsåldersbygd : 2300-500 f. Kr. Skånska spår - arkeologi längs Västkustbanan. Riksantikvarieämbetet, UV Syd, 20-83.

Artursson, M. 2005b. Gårds- och bebyggelsestruktur. In Lagerås, P. & Strömberg, B. (eds.). Bronsåldersbygd : 2300- 500 f. Kr. Skånska spår - arkeologi längs Västkustbanan. Riksantikvarieämbetet, UV Syd, 84-159.

Axboe, M. 1999. The year 536 and the Scandinavian gold hoards. Medieval Archaeology vol. 43. Society for Medieval Archaeology, London, 186-188.

Axboe, M. 2001. Amulets Pendants and Darkened Sun. In Magnus, B. (ed). Roman Gold and the Development of the Early Germanic Kingdoms : aspects of technical, socio-political, socio-economic, artistic and intellectual development, A.D.1-550: Symposium in Stockholm 14-16 november 1997. Konferenser 51, Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Stockholm, 119-136.

Bakkevig, S. 1980. Phosphate Analysis in Archaeology -Problems and Recent Progress. Norwegian Archaeological Review vol. 13, no. 2. Scandinavian University Press, Oslo, 73-100.

https://doi.org/10.1080/00293652.1980.9965334

Bakkevig, S. 1981a. Kjemisk arkeologi ‑ om fosfatanalyse. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 308-315.

Bakkevig, S. 1981b. Results obtained in the Field by use of Phosphate Spot Test in Norway, and the cost and Utility compared to other methods. Revue d'Archeometrie 5. Le Groupe, Rennes, 81-88.

https://doi.org/10.3406/arsci.1981.1175

Bakkevig, S. 1982a. Part 2. Macrofossil Analysis - Salt Water Flotation Material from Rugland in Jæren. In Lillehammer, A. (ed.). Explore Interdisciplinary Boundaries, AmS Skrifter 9. Arkeologisk museum i Stavanger, 41-56.

Bakkevig, S. 1982b. Three-dimensional field mapping of phosphate content in archaeological sites. PACT Journal 7. Conseil de l'Europe, Assemblée parlementaire 1977, Strasbourg, 279-284.

Bakkevig, S. 1983. Fosfatanalyse som forundersøkelsesmetode - noen norske erfaringer. Rapport RAÄ 1. Riksantikvarieämbetet och Statens Historiska Museer, Stockholm, 38-43.

Bakkevig, S. 1991. Charred seeds from Forsandmoen, a prehistoric village in SW-Norway. Methods of retrieval and results from the Bronze Age. In Hajnalová, E. (ed.). Palaeoethnobotany and Archaeology. International Work- Group for Palaeoethnobotany 8th Symposium, Nitra-Nové Vozokany 1989. Acta Interdisciplinaria Archaeologica VII. Archaeological Institute of the Slovak Academy of Sciences, Nitra, 29-36.

Bakkevig, S. 1992. Prehistoric Cereal Raising at Forsandmoen, South-Western Norway. Changes between the Bronze Age and the Iron Age. Laborativ Arkeologi 6. Arkeologiska forskningslaboratoriet, Stockholms universitet, 49-55.

Bakkevig, S. 1995. Neue makrofossile Beiträge zur Kenntnis des vorhistorischen Getreideanbaus in Südwestnorwegen. In Kroll, H. & Pasternak, R. (eds.). Res archaeobotanicae: proceedings of the nineth Symposium Kiel 1992. International Workgroup of paleoethnobotany (IWGP), Kiel, 5-15.

Bakkevig, S. 1998. Problemer i bronsealderens korndyrking på Forsandmoen, Rogaland, SV-Norge. In Løken, T. (ed.). Bronsealder i Norden - Regioner og interaksjon, AmS-Varia 33. Arkeologisk museum i Stavanger, 55-62.

Bakkevig, S. & Løken, T. 1985. Rapport om fosfatkartering av Forsandmoen, gnr. 37 og 41, Forsand kommune. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Bang-Andersen, S. 2003. Encircling the living space of Early Postglacial reindeer hunters in the interior of southern Norway. In Larson, L. (ed.). Mesolithic on the Move. Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000. Oxbow Books, Oxford, 194-204.

Baudou, E. 1960. Die regionale und chronologische Einteilung der jüngeren Bronzezeit im Nordischen Kreis. Studies in North European Archaeology 1. Almqvist & Wiksell International, Stockholm.

Bech, J. H. 2003. The Thy Archaeological Project. In Thrane, Henrik (ed.). Diachronic Settlement Studies in the Metal Ages. Jysk Arkæologisk selskabs skrifter 45. Jutland Archaological Society, Højbjerg, 45-60.

Becker, C. J. 1965. Ein früheisenzeitliches Dorf bei Grøntoft, Westjütland. Vorbericht über die Ausgrabungen 1961-63. Acta Archaeologica XXXVI. Munksgaard, København, 209-222.

Becker, C. J. 1968. Das zweite Früheisenzeitliche Dorf bei Grøntoft, Westjütland. 2. Vorbericht. Acta Archaeologica XXXIX. Munksgaard, København, 235-255.

Becker, C. J. 1971. Früheisenzeitliche Dörfer bei Grøntoft, West-jütland. 3. Vorbericht: Die Ausgrabungen 1967-68. Acta Archaeologica XLII. Munksgaard, København, 79-110.

Becker, C. J. 1972. Hal og hus i yngre bronzealder. Nationalmuseets Arbejdsmark. København, 5-16.

Becker, C. J. 1980. Bebyggelsesformer i Danmarks yngre bronzealder set i forhold til ældste jernalders landsbysamfund. Bronzealderbebyggelsen i Norden. Skrifter fra Historisk institut, Odense Universitet 28, 127-141.

Benedictow, O. J. 1993. The Medieval Demographic System of the Nordic Countries. Middelalderforlaget, Oslo.

Bennet, A. 1985. Karleby och Gärtuna. Bebyggelse och gravar från bronseålder och järnålder i Östertälje socken i Södermanland. Rapport UV 1984:29, Riksantikvarieämbetet.

Berg, E. 1997. Gård og grav på Rør i Rygge, Østfold. Dobbeltsporprosjektet. Arkeologiske undersøkelser 1994- 1996. Varia 47, Universitetets Oldsaksamling, Oslo.

Berge, J. 2007. Undersøking av hustomter frå slutten av yngre steinalder og eldre bronsealder Kleppe, gnr.1, bnr. 22, Kleppestemmen, Klepp k. Oppdragsrapport. Arkeologisk museum i Stavanger.

Berggren, Å. & Celin, U. 2004. Öresundsförbindelsen. Burlöc 20 C. Rapport över arkeologisk slutundersökning. Rapport 36, Malmö Kulturmiljö.

Berglund, A. & Sjölin, M. 2005. Arbetet på fältet - om metod och dokumentasjon. Arkeologiska möten utmed väg 26, Borgunda - Skövde. Skrifter från Västergötlands museum 33. Skara, 22-36.

Berntsen, O. S. & Pilskog, F. 1998. Rapport om den arkeologiske undersøkinga på Sandved, Skeiane, 40/246 og Brueland, 41/22, Sandnes k., Rogaland fylke. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Bertelsen, J. B., Christensen, M., Mikkelsen, M., Mikkelsen, P., Nielsen, J. & Simonsen, J. 1996. Bronzealderens bopladser i Midt- og Nordvestjylland. Skive museum.

Biörnstad, A. 1955. Previous investigation of Iron Age building remains on Gotland. In Stenberger, M, (ed). Vallhagar. A migration period settlement on Gotland, Sweden. Munksgaard, København, 873-977.

Bjørdal, E. 2007. Rapport frå undersøking av område med treskipa langhus frå folkevandringstid, eldstadar og kokegroper i Dirdal. Dirdal, gnr 78/bnr 2, Gjesdal kommune. Oppdragsrapport B 15. Arkeologisk museum i Stavanger.

Bjørdal, E. 2011. Hus og grav frå jernalderen - om ei arkeologisk utgraving i Fedjedalen i Haugesund kommune. Frá haug ok heiðni 2. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 18-22.

Björhem, N. & Säfvestad, U. 1993. Fosie IV. Bebyggelsen under brons- och järnålder. Malmöfynd 6. Malmö museer.

Björhem, N. & Magnusson Staaf, B. 2006. Öresundsförbindelsen & arkeologin. Långhuslandskapet. En studie av bebyggelse och samhälle från stenålder till järnålder. Malmöfynd 8, Malmö kulturmiljö.

Bjørlo, A. H. 2011. Et førromersk gårdsanlegg og vikingtidsgraver på Skadberg, Sola kommune. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 8-15.

Boas, N. A. 1991. Bronze Age Houses at Hemmed Church, East Jutland. Journal of Danish Archaeology 8/1989. Odense, 88-107.

https://doi.org/10.1080/0108464X.1989.10590021

Bonde, N. 1991. Dendrokonologiske dateringsundersøgelser i Nationalmuseet 1991. Arkæologiske udgravninger i Danmark 1991. Det Arkæologiske Nævn, København, 255-271.

Borna-Ahlkvist, H. 1998. Gruppering av olika hustyper i Pryssgården. In Borna-Ahlkvist, H., Lindgren-Hertz, L. & Stålbom, U. (eds). Pryssgården. Från stenålder til medeltid. Arkeologisk slutundersökning RAÄ 166 och 167 Östra Eneby socken Norrköpings kommun Östergötland. Rapport 13, Riksantikvarieämbetet UV Linköping, 28-52.

Boysen, A. & Andersen, S. W. 1983. Trappendal. Barrow and House from the Early Bronze Age. Journal of Danish Archaeology 2. Odense, 118-126.

https://doi.org/10.1080/0108464X.1983.10589897

Briner, J. P., Svensen, J. I., Mangerud, J., Lohne, Ø. S. & Young, N. E. 2014. A10Be chronology of south-western Scandinavian Ice Sheet history during the Lateglacial period. Journal of quaternary science 29 (4). Quarternary reseach assosiation, Wiley, 370-380.

https://doi.org/10.1002/jqs.2710

Broberg, A. 2004. Mellansvensk bebyggelsearkeologi. En forskningsöversikt med blicken riktad mot 90-tallets uppdragsarkeologi. In Kyhlberg, O. (ed.). Arkeologi i Attundaland. Skrifter 4. Riksantikvatieämbetet, Arkeologiska Undersökningar, Stockholm, 32-51.

Brøgger, A. W. 1925. Det norske folk i oldtiden. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Aschehoug, Oslo.

Brøgger, A. W. 1927. Norsk arkeologmøte, Oslo, 9.-10. desember 1927. Universitetets Oldsaksamling Årbok, Første Årgang. Oslo, 90-108.

Børsheim, R. & Soltvedt, E-C. 2002. Gausel - utgravningene 1997-2000. AmS-Varia 39, Arkeologisk museum i Stavanger.

Bårdseth, G. A. 2008. Kulturhistorisk syntese. In Bårdseth, G. A. (ed.). Evaluering - resultat. E6-prosjektet Østfold. Band 5. Varia 69. Kulturhistorisk museum, Oslo, 79-104.

Bårdseth, G. A. & Sandvik, P. U. 2007a. Borge vestre. Gardsbusetjing frå yngre bronsealder og førromersk jernalder. In Bårdseth, G. A. (ed.). Hus og gard langs E6 i Råde kommune. E6-prosjektet Østfold. Band 1. Varia 65. Kulturhistorisk museum, Oslo, 57-122.

Bårdseth, G. A. & Sandvik, P. U. 2007b. Missingen. Ein Storgard frå romartid (lokalitet 4 og 5). In Bårdseth, G. A. (ed.). Hus og gard langs E6 i Råde kommune. E6-prosjektet Østfold. Band 1. Varia 65. Kulturhistorisk museum, Oslo, 123-191.

Bårdsgård, I. J. 1980a. Innberetning om utgravning om gravrøys 78-177 F4 X4, Forsand gnr. 41, Forsand k. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Bårdsgård, I. J. 1980b. Innberetning om utgravning om gravrøys 78-177 F4 X5, Forsand gnr. 41, Forsand k. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Bårdsgård, I. J. 1982. Boligsituasjonen i Rogaland i bronsealder og førromersk jernalder. Nicolay 38. Arkeologistudentene ved IAKH, Universitetet i Oslo, 23-32.

Carlie, L. 1992. Brogård - ett brons- och järnålderskompleks i södra Halland. Dess kronologi och struktur. Skrifter No 6. Hallands länsmuseer, Lund.

Carlie, L. 1999. Bebyggelsens mangfald. En studie av södra Hallands järnåldersgårdar baserad på arkeologiska och historiska källor. Acta archaeologica Lundensia. Series in 8o. No. 29 (diss). Lunds universitet. Almqvist & Wiksell international, Stockholm.

Casselberry, S. E. 1974. Further refinement of formulae for determining population from floor area. World Archaeology 6. Taylor & Francis Group, England, 117-126.

https://doi.org/10.1080/00438243.1974.9979593

Casselberry, S. E. 1975. More on a Demographer's view of Prehistoric Demography. Current anthropology 16. University of Chicago Press, 640.

https://doi.org/10.1086/201633

Chase, A. F. & Chase, D. Z. 2000. Sixth and seventh century variability in the Southern Maya Lowlands: centralization and integration at Caracol, Belieze. In Gunn, J. D. (ed.). The Years without summer. Tracing A.D. 536 and its aftermath. BAR International Series 872. Archaeopress, Oxford, 55-66.

Cunliffe, B. 2002. The Extraordinary Voyage of Pytheas the Greek: The Man Who Discovered Britain (Revised ed.). Walker, New York.

Dahl, B. I. 2007. Rv - 44 Omkjøringsvei Kleppe. Delrapport Kleppevarden. Oppdragsrapport B, 13, Arkeologisk museum i Stavanger.

Dahl, B. I. 2008. Arkeologisk utgravning på Forsandmoen 2007. Forsand gnr. 41, bnr. 4. Oppdragsrapport B, 15, Arkeologisk museum i Stavanger.

Dahl, B. I. 2014a. Arkeologisk utgraving av hus og graver. Myklebust gnr. 3, Sola kommune, Rogaland. Oppdragsrapport B, 20, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Dahl, B. I. 2014b. Sju nye langhus i Bergevik på Forsandsneset. Frá haug ok heiðni 2. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 18-22.

Diinhoff, S. 1996. Hornnes-prosjektet. De arkeologiske bopladsudgravninger på Hornnes, gnbr. 20/7, Førde k, Sogn og Fjordane. Rapport, Historisk museum, Universitetet i Bergen.

Diinhoff, S. 2003. Arkæologiske frigivningsundersøgelser i 2001 og 2002 ved Osen gard, gnr. 94, bnr. 1. Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Rapport, Bergen Museum.

Diinhoff, S. 2005a. Den vestnorske agrarbosetningen. Fra sen stenalder til folkevandringstid. Arkeologiske resultater fra et tiår med fladeafdækninger på Vestlandet. In Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A. J. & Prøsch-Danielsen, L. (eds.). Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking - metodikk, tolkning og forvaltning. AmS-Varia 43, Arkeologisk museum i Stavanger, 77-87.

Diinhoff. S. 2005b. En kritisk evaluering av fladeafdekning som udgravingsmetode. In Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A. J. & Prøsch-Danielsen, L. (eds.). Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking - metodikk, tolkning og forvaltning. AmS-Varia 43, Arkeologisk museum i Stavanger, 67-73.

Diinhoff, S. 2006. En bronsealders bosætning ved Fremre Øygarden i Lærdal. In Barndon, R., Innselset, S. M., Kristoffersen, K. K. & Lødøen, T. K. (ed.). Samfunn, symboler og identitet - Festskrift til Gro Mandt på 70-års dagen. UBAS Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter, Nordisk 3. Universitetet i Bergen, 67-85.

Diinhoff, S. & Hjelle, K. 2003. Udgravningsrapport. Rutlin, gbnr. 22/4, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Rapport, Bergen Museum.

Dyrvik, S. & Feldbæk, O. 1996. Mellom brødre 1780-1830. Aschehougs norgeshistorie bind 7. Aschehoug, Oslo.

Eriksen, M. H. 2015. Portals to the past. An archaeology of doorways, dwellings, and ritual practice in Late Iron Age Scandinavia. (diss). Department of archaeology, conservation and history, University of Oslo.

Eriksson, T. 1995. Hus och gravar i Görla. Rapport 29, Riksantikvarieämbetet, UV-Stockholm.

Eriksson, T. 1998. Egen härd guld värd - härdar från äldre järnålder i sydvästra Uppland. In Anderson, K. (ed.). Suionum Ninc civitates. Nya undersökningar kring norra Mälardalens äldre järnålder. Occasional Papers in Archaeology (OPIA) 19. Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet, 211-237.

van Es, W. A. 1967. Wijster. A native village beyond the imperial frontier 150-425 A.D. Palaeohistoria XI. Goeningen Institute of Archaeology, Rotterdam.

Esmark, J. 1823. Bidrag til vor Jordklodes Historie. Magazin for Naturvidenskab.

Espedal, O. 1966. Espeland. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 237-241.

Espedal, O. 1967. Ei yngre romertids hustuft på Espeland i Høyland. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 85-88.

Ethelberg, P. 1988. Die Eisenzeitliche Besiedlung von Hjemsted Banke, Skjærbæk Sogn, Sønderjyllands Amt. Offa 45. Karl Wacholt, Neumünster, 119-153.

Ethelberg, P. 1993. Two more House Groups with Threeaisled Long-houses from the Early Bronze Age at Højgård, South Jutland. Journal of Danish Archaeology 10. Odense, 136-156.

https://doi.org/10.1080/0108464X.1991.10590058

Ethelberg, P. 2000. Bronsealderen. In Madsen, L.S. & Madsen, O. (ed.). Det Sønderjyske Landbrugs Historie. Sten- og bronsealder. Skrifter 81. Haderslev museum og Historisk Samfund for Sønderjylland, Haderslev, 135-280.

Ethelberg, P. 2003. Gården og landsbyen i jernalder og vikingetid (500 f.Kr. -1000 e.Kr.). In Madsen, L.S. & Madsen, O. (eds.). Det Sønderjyske Landbrugs Historie. Jernalder, vikingetid & middelalder. Skrifter 82. Haderslev museum og Historisk Samfund for Sønderjylland, Haderslev, 123-371.

Fabech, C. 1991. Samfundsorganisation, religiøse ceremonier og regional variation. In Fabech, C. & Ringtvedt, J. (eds.). Samfundsorganisation og regional variation. Norden i romersk jernalder og folkevandringstid. Jysk arkæologisk Selskabs Skrifter XXVII. Højbjerg, 283-303.

Fagerlund. D. 2007. Stora hus från äldre järnålder. In Götberg. H. (ed.). Hus och bebyggelse i Uppland. Delar av förhistoriska sammanhang. Arkeologi E4 Uppland 3. Upplandsmuseet, Riksantikvarieämbetet, Societas Archaeologica Upsaliensis. Uppsala, 173-194.

Farbregd, O. 1980. Perspektiv på Namdalens jernalder. Undersøkingar på Veiem, Sem, Værem og Bertnem. Viking XLIII. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 20-80.

Floor, J. 1980. Rapport fra ØK-registrering, Forsand kommune. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Fokkens, H. 1999. Cattle and martiality: changing relations between man and landscape in the late Neolithic and the Bronze Age. In Fabech C. & Ringtvedt, J. (eds.). Settlement and Landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark, May 4-7 1998. Jutland Archaeological Society, Århus, 35-44.

Fonnesbech-Sandberg, E. 1992. Problemer i østsjællandsk bopladsarkæologi. In Hansen, U. L. & Nielsen, S. (eds.). Sjællands jernalder. Beretning fra et symposium 24. IV. 1990 i København. Arkæologiske Skrifter 6. Arkæologisk Institutt, Københavns Universitet, 21-36.

Frey, E. H. 2010. Byggeskikk i Trøndelag gjennom eldre jernalder - belyst ved materiale fra moderne flategravninger. Masteroppgave i arkeologi, Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU.

Gellein, K. 2000. Undersøkelse av frigitt gravrøys 78-177 H4 R14, Forsand, 41/3, 23, Forsand k., Rogaland. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Gellein, K. & Skjelstad, G. 2001. En gravrøys fra folkevandringstid på Forsand. Frá haug ok heiðni 1. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 32-36.

Gerritsen, F. 1999. The cultural biography of Iron Age houses and the long term transformation of settlement pattern in the southern Netherlands. In Fabech C. & Ringtvedt, J. (eds.). Settlement and Landscape. Proceedings of a conference in Århus, Denmark, May 4-7 1998. Jutland Archaeological Society, Århus, 139-148.

Gerritsen, F. 2003. Local Identities. Landscape and community in the late prehistoric Meuse-Demer-Schelde region. Amsterdam Archaeological Studies 9. Amsterdam University Press.

https://doi.org/10.5117/9789053565889

Gil Bell, T. 2008. Arkeologisk utgravning, Løland, Forsand kommune. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Gjerpe, L. E. 2008a. Kapittel 3 Hus. In Gjerpe, L. E. (ed.). Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringar. E18-prosjektet Vestfold bind 4. Varia 74. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, Oslo, 21-44.

Gjerpe, L. E. 2008b. Kapittel 6 Radiokarbondateringer - kulturhistoriske og kildekritiske erfaringer. In Gjerpe, L. E. (ed.). Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringar. E18-prosjektet Vestfold bind 4. Varia 74. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, Oslo, 85-95.

Gjerpe, L. E. 2017. Effektive hus. Bosetning, jord og rettigheter på Østlandet i jernalderen. (diss). Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.

Gjerpe, L. E. & Østmo, M. 2008. Kapittel 3 Ringdal 13 - Hus fra romertid-merovingertid og graver fra førromersk jernalder. In Gjerpe, L. E. (ed.). Hus, boplass- og dyrkingsspor. E18- prosjektet Vestfold bind 3. Varia 73. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, Oslo, 39-142.

Godal, J. B. 1994. Tre til tekking og kledning. Frå den eldre materialforståinga. Landbruksforlaget., Oslo.

Gräslund, B. 2007. Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen 536-537 e. Kr. Saga och Sed. Kungl. Gustav Adolfs Akademiens årsbok. Uppsala, 93-123.

Gröhn, A. 2004. Positioning the Bronze Age in social theory and research context. Acta archaeologica Lundensia, Series in 8o no 47 (diss). Lunds universitet. Almqvist & Wiksell, Stockholm.

Grønnesby, G. 1999. Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag. Viking LXII. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 69-80.

Grønnesby, G. 2006. Fra stolpehull til hushold. Utgravninger av hustomter på Kvenild, Trondheim, 1998. In Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A. J. & Prøsch-Danielsen, L. (eds.). Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking - metodikk, tolkning og forvaltning. AmS-Varia 43. Arkeologisk museum i Stavanger, 97-107.

Gundersen, I. M. 2016. Brytningstid i Gudbrandsdalens jernalder. Natur- og kulturhistoriske forutsetninger for maktsenterutviklingen. In Gundersen, I. M. (ed.). Gård og utmark i Gudbrandsdalen - Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012. Portal forlag, Kulturhistorisk museum, Kristiansand, 318-331.

https://doi.org/10.23865/noasp.56

Gustafson, L. 2000. I Ryghs fotspor på Veien, Ringerike. Langhus, graver og stedsnavn. In Sandnes, B., Sandnes, J., Stemshaug, O. & Stenvik, L. F. (eds.). Oluf Rygh. Rapport fra symposium på Stiklestad 13.-15. mai 1999. Nornarapporter 70 B. Norna-förlaget, Uppsala, 95-119.

Gustafson, L. 2001. The longhouses at Veien: a 'central place' in eastern Norway dating from the Roman Iron Age. In Brandt, J. R. & Karlsson, L. (eds.). From huts to houses. Transformation of ancient societies. Proceedings of an International Seminar organized by the Norwegian and Swedish Institutes in Rome, 21-24 September 1997. Acta Instituti Romani Regni Sueciae, Series in 40, LVI. Stockholm, 195-200.

Gustafson, L. 2005a. Hvor gammelt er huset? Om datering av langhusene på Veien, Ringerike. In Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A. J. & Prøsch-Danielsen, L. (eds.). Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking - metodikk, tolkning og forvaltning. AmS-Varia 43. Arkeologisk museum i Stavanger, 45-56.

Gustafson, L. 2005b. Kokegroper på en jernaldergård - Moer i Ås, Akershus. In Gustafson, L., Heibreen, T. & Martens, J. (eds.). De gåtefulle kokegroper. Varia 58. Kulturminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, Oslo, 116-124.

Gustafson, L. 2016. Møter på Veien - kultplass gjennom 1500 år. Et maktsenter på Ringerike i eldre jernalder. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum. Portal forlag. Kristiansand.

https://doi.org/10.23865/noasp.59

Guttormsen, T. S. 1998. Arkeologiske undersøkelser på Moer nordre, gårdsnr. 54, bruksnr. 350, Ås kommune, Akershus fylke. Innberetning, Universitetets Oldsaksamling.

Göthberg, H. 2000. Bebyggelse i Förändring. Uppland från slutet av yngre bronsålder til tidig medeltid. Occasional Papers in Archaeology (OPIA) 25 (diss). Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet.

Göthberg, H., Kyhlberg, O. & Vinberg, A. 1995. Hus och Gård. Hus och Gård i det förurbana samhället. Rapport från ett sektorforskningsprosjekt vid Riksantikvarieämbetet. Katalogdel. Skrifter 13, Riksantikvarieämbetet, Arkeologiska Undersökningar, Stockholm.

Hadevik, C. & Gidlöf, K. 2003. Öresundsförbindelsen. Fosie 11A-D samt Broläge Larsbovägen. Rapport över arkeologisk slutundersökning. Rapport 22, Malmö Kulturmiljö.

Hagen, A. 1953. Studier i jernalderens gårdssamfunn. Universitetets Oldsaksamling Skrifter IV. Oslo

Hansen, T. E. 1987. Die Eisenzeitliche Siedlung bei Nørre Snede, Mitteljütland. Acta Archaeologica 58. Munksgaard, København, 171-200.

Helliksen, W. 1997. Gård og utmark på Romerike 1100 f.Kr. -1400 e.Kr. Gardermoprosjektet. Varia 45. Universitetets Oldsaksamling, Oslo.

Hemdorff, O. H. 1992. Innberetning om undersøkelse av langrøys, flyfotoreg.nr. 78-177 F4 R15, Forsand 41/3,23, Forsand k. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Hemdorff, O. H. 2006. Gårder og grav fra romersk jernalder, Austbø gnr. 7, bnr. 2, Hundvåg, Stavanger kommune. Oppdragsrapport B, 2. Arkeologisk museum i Stavanger.

Hemdorff, O. H. & Kjeldsen, G. 1992. De brant de døde. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 17-20.

Hemdorff, O. H. & Løken, T. 1996. Notat om konstruksjon av 2 kart over det fjernete fornminnefeltet 78-177 F4 R10, Forsand, 41/6, Forsand k. (Datert 08.02.96). Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Herschend, F. 1987. Uppbyggligheter ‑ kring husrekonstruksjonens problem. Forntida Teknik nr.15. Instituttet för förhistorisk teknologi, Östersund, 22-33.

Herschend, F. 1989. Changing houses. Early medieval house types in Sweden 500 to 1100 A.D. Tor 22, Tidskrift för nordisk fornkunskap. Societas Archaeologica Upsaliensis, Uppsala, 79-104.

Herschend, F. 1997. Livet i Hallen. Tre fallstudier i den yngre järnålderns aristokrati. Occasional Papers in Archaeology (OPIA) 14. Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet.

Herschend, F. 1998. The idea of the good in late Iron Age society.Occasional Paper in Archaeology (OPIA) 15. Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet.

Herchend, F. 2009. The Early Iron Age in South Scandinavia. Social Order in Settlement and Landscape. Occasional Paper in Archaeology (OPIA) 46. Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet.

Herschend, F. & Mikkelsen, D. K. 2003. The main building at Borg (I:1). In Munch, G. S., Johansen, O.S. & Roesdahl, E. (eds.). Borg in Lofoten. A chieftain's farm in North Norway. Arkeologisk skriftserie I. Lofotr. Lofotr - Vikingmuséet på Borg Tapir, Bøstad, 41-76.

Hertz, J., Schou Jørgensen, M., Madsen, H. J. & Ørsnes, M. 1980-1992. Arkæologisk felthåndbog. Rigsantikvarens Arkæologiske Sekretariat - Museumstjenesten. 1. udg. 1980-7. udg. april 1992 (25. udsendelse). København - Viborg.

Hjelle, K. 1984. Rapport fra pollenanalytiske undersøkelser på Forsandmoen, Rogaland. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Hodder, I. 1982. Symbols in action. Ethnoarchaeological studies of material culture. New studies in archaeology. Cambridge University Press.

Hofseth, E. H. 1985. Det går i spinn. In Ness, J. R. (ed.). Artikkelsamling 1. AmS-Skrifter 11. Arkeologisk museum i Stavanger, 33-62.

Holst, M. K. 2010. Inconsistancy and stability - Large and small farmsteads in the Village of Nørre Snede (Central Jutland) in the first millennium AD. Settlement and Coastal Research in the Southern North Sea Region = Siedlungs- und Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet vol. 33. VML, Rahden/Westf, 155-179.

Houston, M. S. 2000. Chinese Climate History and State Stability in A.D. 536. In Gunn, J. D. (ed.). The Years without summer. Tracing A.D. 536 and its aftermath. BAR International Series 872. Archaeopress, Oxford, 71-77.

Hvass, S. 1979. Die Völkervanderungszeitliche Siedlung Vorbasse, Mitteljütland. Acta Archaeologica 49, 1978. Munksgaard, København, 61-111.

Hvass, S. 1980. Vorbasse. The Viking-Age Settlement at Vorbasse, Central Jutland. Acta Archaeologica 50, 1979. Munksgaard, København, 137-208.

Hvass, S. 1982. Ländliche Siedlungen der Kaiser‑ und Volkerwanderungszeit in Dänemark. Offa 39. Karl Wacholtz, Neumünster.

Hvass, S. 1983. Vorbasse. The Development of a Settlement through the First Millenium AD. Journal of Danish Archaeology 2. Odense, 127-136.

https://doi.org/10.1080/0108464X.1983.10589898

Hvass, S. 1985. Hodde. Et vestjysk landsbysamfund fra ældre jernalder. Arkæologiske Studier vol VII. Akademisk forlag, København.

Hvass, S. 1988. Jernalderens bebyggelse. In Mortensen, P. & Rasmussen, B. M. (eds.). Jernalderens stammesamfund. Fra Stamme til Stat i Danmark 1. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter XXII. Århus, 53-92.

Høeg, H. I. 1999. Pollenanalytiske undersøkelser i Rogaland og Ersdal i Vest-Agder. In Selsing, L. & Lillehammer, G. (eds.). Museumslandskap. Artikkelsamling til Kerstin Griffin på 60-årsdagen. AmS-Rapport 12 B. Arkeologisk museum i Stavanger, 145-226.

Haack Olsen, A.-L. 2007. Gård i flammer. Skalk: nyt om gammelt 5. Højbjerg, 3-9.

Haarnagel, W. 1979. Die Grabung Feddersen Wierde Bd, II: Methode, Hausbau, Siedlungs- und Wirtshaftsformen sowie Sozialstuktur. Franz Steiner, Wiesbaden.

Haavaldsen, P. 1984. På spor etter bronsealderens buplasser. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 96-97.

Haavaldsen, P. 1985. Utgravning av en U‑formet tuft på Rosk, Bø, Hå kommune. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Ijzereef, G. E. & van Regteren Altena, J. F. 1991. Nederzettingen uit die Midden- en Late Bronstijd uit Andijk en Bovenkarspel. In Fokkens, H. & Roymans, N. (eds.). Nederzettingen uit die Bronstijd en Vroege Ijzertijd in

di Lage Landen,. Nederlandse Archeologische Rapporten 13. Rijksdienst voor het Oudheidkundig Bodemonderzoek, Amersfoort, 61-82.

Iversen, F. 2017. Estate division: Social Cohesion in the Aftermath of AD 536-7. In Iversen, F. & Petterson, H. (eds.). The agrarian life of the North 2000 BC - AD 1000. Studies in Rural Settlement and Farming in Norway. Portal, Kristiansand, 41-75.

Jensen, A.-E. & Willemoes, A. 1982. Foulum ‑ en boplads fra ældre germansk jernalder. MIV: museerne i Viborg Amt 11. Viborg, 20-47.

Jones, E. 2000. Climate, Archaeology, History and the Arthurian tradition: a multiple-source study of two darkage puzzles. In Gunn, J. D. (ed.). The Years without summer. Tracing A.D. 536 and its aftermath. BAR International Series 872. Archaeopress, Oxford, 25-34.

Juhl, K. 2001. Austbø på Hundvåg gennem 10 000 år. Arkæologiske undersøgelser i Stavanger kommune 1987-1990, Rogaland, Syd-vest Norge. AmS-Varia 38. Arkeologisk museum i Stavanger.

Jørgensen, A. N. 1997. The Male Graves. In Jørgensen, L. & Jørgensen, A. N. (eds.). Nørre Sandegård Vest. A Cemetery from the 6th-8th Centuries on Bornholm. Det kongelige nordiske oldskriftselskab, København, 60-117.

Kaland, P. E. 1979. Landskapsutvikling og bosetningshistorie i Nordhordlands lyngheiområde. In Fladby, R. & Sandnes, J. (eds.). På leiting etter den eldste garden. Skrifter 6 Norsk lokalhistorisk institutt. Universitetsforlaget, Oslo, 41-70.

Kaliff, A. 1996. Ringeby. En grav- och kultplats från yngre bronsåldern. Arkeologisk undersökning, RAÄ 6, Kvillinge sn, Norrköpings kommun, Östergötland. Rapport. Riksantikvarieämbetet, UV Linköping 51. Linköping.

Kaliff, A. 1997. Gravbyggnader och altare. Arkeologiska spår av bronsålderns eskatologiska föreställningar. Fornvännen 92. Vitterhetsakademien, Stockholm, 1-18.

Karlenby, L. 2007. Bostadens inre liv under nordisk äldre järnålder. Götberg. H. (ed.). Hus och bebyggelse i Uppland. Delar av förhistoriska sammanhang. Arkeologi E4 Uppland 3. Upplandsmuseet, Riksantikvarieämbetet, Societas Archaeologica Upsaliensis. Uppsala, 123-152.

Kaul, F. 1985. Priorsløkke - en befæstet jernalderlandsby fra ældre romersk jernalder. Nationalmuseets Arbejdsmark. København, 172-183.

Kjeldsen, G. 1992. Innberetning om undersøkelse og frigivning av gravrøyser på Forsand, 41/4, Forsand k., Rogaland. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Komber, J. 1989. Jernalderens gårdshus. AmS‑Varia 18. Arkeologisk museum i Stavanger.

Komber, J. 1998. Det nordiske bronsealderhusets form og konstruksjon. In Løken, T. (ed.). Bronsealder i Norden - Regioner og interaksjon. AmS-Varia 33. Arkeologisk museum i Stavanger, 45-54.

Kortlang, F. 1999. The Iron Age urnfield and settlement of Someren - "Waterdael". In Theuws, F. & Roymans, N (eds.). Land and ancestors. Cultural dynamics in the Urnfield period and the Middel Ages in the Southern Netherlands. Amsterdam Archaeological Studies 4. Amsterdam University Press, 133-197.

Kraft, J. 1830. Topographisk-statistisk beskrivelse over kongeriget Norge. Fjerde Deel. Christiania (Oslo).

Kristiansen, K. 1988. Oldtid 4000 f.Kr.-1000 e.Kr. In Bjørn, C. (ed.). Det danske landbrugs historie I. Landbohistorisk Selskab, Odense, 13-107.

Kristiansen, K. 1999. Symbolic structures and social institutions. The twin rulers in the Bronze Age Europe. In Gustafson, A. & Karlsson, H. (eds.). Glyfer och arkeologiska rum - en vänbok til Jarl Nordbladh. Gøteborgs universitet, 537-552.

Kristoffersen, S. & Magnus, B. 2010. Spannformete kar. Utvikling og variasjon. AmS-Varia 50. Arkeologisk museum i Stavanger.

Lagerås, L. & Strömberg, B. 2005. Bronsåldersbygd 2300-500 f. Kr. Skånska spår - arkeologi längs Västkustbanan. Riksantikvarieämbetet, avd. för arkeologiska undersökningar, UV Syd. Lund.

Lamb, H. H. 1981. Climate from 1000 B.C. to 1000 A.D. In Jones, M. & Dimbleby, G. (eds.). The Environment of Man: the Iron Age to the Anglo-Saxon Period. BAR British Series 87. Oxford, 53-65.

Larsen, G., Vinther, B. M., Briffa. K. R., Melvin, T. M., Clausen, H. B., Jones, P. D., Siggaard-Andersen, M. L., Hammer, C. U., Eronen, M., Grudd, H., Gunnarson, B. E., Hantemirov, R. M., Naurzbaev, M. M. & Nicolussi, K. 2008. New Ice Core Evidence for a Volcanic Cause of the AD 536 dust-veil. Geophysical Research Letters Vol. 35 (4). American Geophysical Union, Washington.

https://doi.org/10.1029/2007GL032450

Liedgren, L. 1992. Hus och gård i Hälsingland. En studie av agrar bebyggelse och bebyggelseutveckling i norra Hälsingland Kr.f.-600 e.Kr. Studia Archaeologica Universitas Umensis 2 (diss). Arkeologiska institutionen, Umeå Universitet.

Lindanger, B. 1987. Attrydding 1520-1660. In Hovland, E. & Næss, H. E. (eds.). Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene I. Universitetsforlaget, Stavanger, 153-164.

Little, L. K. 2007. Life and afterlife of the first plague pandemic. In Little. L. K. (ed.). Plague and the end of the antiquity. The pandemic of 541-740. Cambridge University Press, 3-32.

https://doi.org/10.1017/CBO9780511812934.004

Lundeberg, B. R. 1972. Planterester fra Ullandhaug, et gårdsanlegg på Jæren fra folkevandringstiden. Cand. Real i botanikk, Universitetet i Bergen.

Lundqvist, L. 1996. Slöinge - en stormansgård från järnåldern. In Lundqvist, L., Lindeblad, K., Nielsen, A.-L. & Ersgård. L. (eds.). Slöinge och Borg. Stormansgårdar i öst och väst. Skrifter 18, Arkeologiska undersökningar. Riksantikvarieämbetet, Stockholm, 9-52.

Løken, T. 1978. Nye funn fra et gammelt gravfelt. Kan gård og gravplass gå tilbake til eldre bronsealder? Viking XLI. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 133-165.

Løken, T. 1982. Folkevandringstidsboplass på Forsandmoen ‑ detaljer i byggeskikken klarlagt. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 75-84.

Løken, T. 1983. En ny type gårdsanlegg på Forsand i Rogaland. In Ólafsson, G. (ed.). Hus, gård och bebyggelse. Föredrag från det XVI nordiska arkeologmötet, Island 1982. Þjóðminjasafn Íslands, Reykjavik, 81-93.

Løken, T. 1984a. Et folkevandringstids landsbyanlegg på Forsandmoen, Forsand i Rogaland. In Liedgren, L. & Widgren, M. (eds.). Gård och kulturlandskap under järnåldern. Svensk-norskt seminarium i Hudiksvall 18-20 Augusti 1983. Kulturgeografiskt seminarium 2/84. Stockholm, 59-77.

Løken, T. 1984b. Landsbyen på Forsand - eldre og større. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 88-91.

Løken, T. 1985. Forprosjektet på Forsand avsluttet. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 250-257.

Løken, T. 1987a. Driftsformer i folkevandringstidsgården i Rogaland. Viking L. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 79-97.

Løken, T. 1987b. The Settlement at Forsandmoen ‑ an Iron Age Village in Rogaland, SW‑Norway. Studien zür Sachsenforschung 6. Niedersächsisches Landesmuseum Hannover, Urgeschichts-Abteilung, Hildesheim, 155-168.

Løken, T. 1987c. Forsand: Nå også med den første kjente bronsealderlandsby i Norge. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 236-243.

Løken, T. 1988a. Forsandmoen - har bebyggelsen også vært organisert som landsby i eldre romertid? Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 146-157.

Løken, T. 1988b. Bygg fra fortiden. Forsand i Rogaland - bebyggelsessentrum gjennom 2000 år. AmS-Småtrykk 21. Arkeologisk museum i Stavanger.

Løken, T. 1988c. Forsandmoen - et samfunn i blomstring og krise gjennom folkevandringstid. In Näsman, U. & Lund, J. (eds.) Folkevandringstiden i Norden. En krisetid mellem ældre og yngre jernalder. Aarhus Universitetsforlag, 169-188.

Løken, T. 1990. Sommerens utgravning på Forsandmoen: Folkevandringstidslandsbyen igjen i sentrum for oppmerksomheten i den tiende og siste sesong. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 108-117.

Løken, T. 1991. Forsand i Rogaland ‑ lokalt sentrum i de sørlige Ryfylkeheiene. In Wik, B. (ed.). Rapport fra 18. nordiske arkeolog-kongress, Trondheim 1989. Gunneria 64. NTNU-Vitenskapsmuseet, Trondheim, 207-221.

Løken, T. 1992a. En folkevandringstidsgård - langhus og grophus på Bertnem i Overhalla. Spor. Fortidsnytt fra Midt-Norge 2. Fakultet for arkeologi og kulturhistorie, Vitenskapsmuseet, Trondheim, 26-28.

Løken, T. 1992b. Forsand og jernalderens landsbyanlegg i Rogaland - ressursbakgrunn og struktur. In Myrvoll, S. et al. (eds.). Gård - Tettsted - Kaupang - By. Seminar i Bergen 11.-13. desember 1991. Nytt fra Utgravningskontoret i Bergen (NUB) 3, Riksantikvaren, 53-69.

Løken, T. 1992c. Utgravningsrapport for Forsandprosjektet 1980-1990. Angår boplassområdene 78-178 F4 R18 og R19, Forsand, gnr. 41 og Berge, gnr. 37, Forsand k. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Løken, T. 1992d. Ullandhaug sett i lys av Forsandundersøkelsene. In Skår, A. K. (ed.). Gammel gård gjenoppstår. Fra gamle tufter til levende museum. AmS Småtrykk 26. Arkeologisk museum i Stavanger, 31-46.

Løken, T. 1995. Romertid i Norge - boliger og bosetningsstruktur. In Sørheim, H. (ed.). NAM 1993: Foredrag ved det Norske Arkeologmøtet i Ålesund 1993. Sunnmøre museum, Ålesund, 24-41.

Løken, T. 1998a. Det forhistoriske huset i Rogaland - belyst ved flateavdekkende utgravninger. In Kyhlberg, O.(ed.). Hus och tomt under förhistorisk tid. Bebyggelsehistorisk Tidskrift 33, 1997. Swedish Science Press, Uppsala, 169-184.

Løken, T. 1998b. Hustyper og sosialstuktur gjennom bronsealder på Forsandmoen, Rogaland, Sørvest-Norge. In Løken, T. (ed.). Bronsealder i Norden - Regioner og interaksjon. AmS-Varia 33. Arkeologisk museum i Stavanger, 107-122.

Løken, T. 1999. The longhouses of Western Norway from the Late Neolithic to the 10th Century AD: representatives of a common Scandinavian building tradition or a local development? In Skjelderup, H, & Storsletten, O. (eds.). Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens Museum 23 25.03.98. NIKU Temahefte 30. Norsk institutt for kultuminneforskning, Oslo, 52-64.

Løken, T. 2001a. Forsands forhistorie. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 6-19.

Løken, T. 2001b. Oppkomsten av den germanske hallen - Hall og sal i eldre jernalder i Rogaland. Viking LXIV, Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 49-86.

Løken, T. 2003. Forsandmoen - Stedet for den største forskningsgravningen på AmS. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 11-15.

Løken, T. 2006. Høvding, bonde, leilending og ufri i Rogalands eldre jernalder. In Glørstad, H, Skar, B & Skre, D (eds.). Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-års dagen. Skrifter 4. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, 309-322.

Løken, T. 2009. Arkeologisk utgravning av bronsealderboplass. Prestegården (Løbrekk), gnr. 31, bnr. 1, Strand kommune. Oppdragrapport 7. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Løken, T. & Hemdorff, O. H. 1996. Undersøkelse i forbindelse med overtredelse av lov om kulturminner ved fjerning av grav- og rydningsrøyser på Forsand, gnr. 41, bnr. 6, Forsand kommune. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Løken, T., Pilø, L. & Hemdorff, O. H. 1996. Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser - en metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger.

Marstrander, S. 1977. Bronze Age Gold Finds in Norway. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1975/76. Oslo, 41-56.

Martens, J. 2007. Kjølberg søndre - en gård med kontinuitet tilbake til eldre jernalder? In Ystgaard, I. & Heibreen, T. (eds.). Arkeologiske undersøkelser 2001-2002. Varia 62. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk Museum, Oslo, 89-110.

Mauritzen, M. 1970. Fosforanalyser av jordprøver ved Stavanger Museum. Stavanger Museum Årbok 1969, 49-56.

Meling, T. 2001. Ein storgard frå romartid på Hundvåg i Stavanger. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske

forening, Stavanger, 23-27.

Meling, T. 2017. Farm - manor - estate : agricultural landscape and settlement at Hundvåg, Southwest Norway. In Iversen, F. & Petterson, H. (eds.). The agrarian life of the North 2000 BC - AD 1000. Studies in Rural Settlement and Farming in Norway. Portal, Kristiansand, 151-172.

Mikkelsen, M. 2012. "Dobbeltgårde" i yngre bronzealder. In Boddum, S., Mikkelsen, M. & Terkildsen, N. (eds). Bebyggelsen i yngre bronzealders lokale kulturlandskab. Yngre bronzealders kulturlandskab 2. Viborg museum & Holsterbro useum, Holsterbro, 41-66.

Mikkelsen, P. H. & Nørbach, L. C. 2003. Drengsted. Bebyggelse, jernproduksjon og agerbrug i yngre romersk jernalder og ældre germansk jernalder. Jysk Arkæologisk Selskabs skrifter XLIII. Moesgaard Museum, Århus.

Moore, H. 1986. Text, Space and Gender: an anthropological study of the Marakwet of Kenya. Cambridge University Press.

Myhre, B. 1972. Funn, fornminner og ødegårder. Jernalderens bosetning i Høyland fjellbygd. Stavanger museums skrifter 7. Stabenfeldt, Stavanger.

Myhre, B. 1973. I en åker på Gjerland i Førde. ARKEO: arkeologiske meddelelser fra Historisk museum, Universitetet i Bergen 1. 15-18.

Myhre, B. 1976. Nausttuft fra eldre jernalder på Stend i Fana. Nausttuftene som kilde til kunnskap om bygningskonstruksjon, bosetning og samfunnsforhold. Viking XL. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 29-78.

Myhre, B. 1978. Agrarian Development, Settlement History and Social Organization in Southwest Norway in the Iron Age. In Kristiansen, K. & Paludan‑Müller, C. (eds.). New Directions in Scandinavian Archaeology. Studies in Scandinavian prehistory and early history 1. National Museum of Denmark, Lyngby, 224-271.

Myhre, B. 1980. Gårdsanlegget på Ullandhaug I. AmS-skrifter 4. Arkeologisk museum i Stavanger.

Myhre, B. 1983. Beregning av folketall på Jæren i yngre romertid og folkevandringstid. In Ólafson, G. (ed.). Hus, gård och bebyggelse. Föredrag från det XVI nordiska arkeologmötet Island 1982. Þjóðminjasafn Íslands, Reykjavik, 147-164.

Müller-Wille, M. 1977. Bäuerliche Siedlungen der Bronze und Eisenzeit in den Nordseegebieten. In Jankuhn, H., Schützeichel, R. & Schwind, F. (eds.). Das Dorf der Eisenzeit und des frühen Mittelalters. Siedlungsform-wirtschaftliche Funktion-soziale Struktur. Abhandlungen der Akademie der Wissenschaften in Göttingen, Phil-Hist klasse 101. Göttingen, 152-218.

Møllerop, O. 1962. Gårdsanleggene på Vaula, Mosterøy. Frá haug ok heiðni 2. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 145-150.

Møllerop, O. 1964. Utgravningene ved Risavika sommeren 1964. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 41-51.

Måge, B. 1993. Innberetning for de arkeologiske undersøkelsene på Nerabø, gnr. 22, Lysebotn, Forsand kommune, mai 1992. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Nansen, F. 1911. In Northern Mists. Arctic Exploration in Early Times. Volume I. Translated by Arthur G. Chater. New York. Heinemann, London.

Narrol, R. 1962. Floor area and settlement population. American Antiquity 27. Cambridge University Press, New York, 587-589.

https://doi.org/10.2307/277689

Nicolaysen, N. 1860-1866. Norske Fornlevninger. En oplysende Fortegnelse over Norges Fortidslevninger, ældre end Reformationen og henførte til hver sit Sted. Foreningen til Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring, Kristiania.

Nielsen, J. N. 1983. Iron Age Settlement and Cemetery at Sejlflod in Himmerland, North Jutland. Journal of Danish Archaeology 1/1982. Odense, 105-117. Nielsen, J. N. 2002. Flammernes bytte. Skalk: nyt om gammelt 6. Højbjerg, 3-10.

https://doi.org/10.1080/0108464X.1982.10589880

Nitter, M. 2009. Klimarom. Klimaets avhengighet av skala og landskap. In Nitter, M. & Pedersen, E. S. (ed.). tverrfaglige perspektiver. AmS-Varia 49. Arkeologisk museum i Stavanger, 119-130.

Nord, J. & Sarnäs, A. 2005. Öresundsförbindelsen. Lockarp 7D-E. Rapport över arkeologisk slutundersökning. Rapport 18. Malmö Kulturmiljö.

Norr, S. 1996. A Place for Proletarians? A Contextual Hypothesis on Social Space in Roman and Migration Period Long-Houses. Current Swedish Archaeology 4. Swedish Archaeological Society, Stockholm, 157-164.

Olausson, M. 1998. Hus och tomt i Uppland och Södermanland under yngre bronsålder och äldre järnålder. In Kyhlberg, O. (ed.). Hus och tomt under förhistorisk tid. Bebyggelsehistorisk Tidskrift 33, 1997. Swedish Science Press, Uppsala, 95-115.

Olsson, M., Ingwald, J. & Paulsson-Holmberg, T. 2005. Öresundsförbindelsen. Naffentorp 5A. Rapport över arkeologisk slutundersökning. Rapport 12. Malmö Kulturmiljö.

Oma, K. A. 2016. Sheep, dog and man. Multi-species becomings leading to new ways of living in Early Bronze Age longhouses on Jæren, Norway. In Dommasnes, L. H., Gutsmiedl-Schümann, D. & A. T. Hommedal (eds.) The farm as a social arena. Waxmann, Münster & New York, 23-51.

Petersen, J. 1926. Rapport om befaring på Forsandmoen, Forsand kommune. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Petersen, J. 1933. Gamle gårdsanlegg i Rogaland 1. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Serie B, Skrifter XXIII. Aschehoug, Oslo.

Petersen, J. 1936. Gamle gårdsanlegg i Rogaland 2. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Serie B, Skrifter XXXI. Aschehoug, Oslo.

Petersen, J. 1938. Leksaren. Viking II. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 151-158.

Petersen, J. 1944. De gamle øydegårdene i Rogaland. Stavanger museum Årshefte 1942-1943. Dreyer, Stavanger, 38-55.

Petersen, J. 1945. Rapport om befaring på Forsandmoen, Forsand kommune. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Petersen, J. 1952. Forhistoriske gårdsanlegg i Rogaland. Undersøkelser gjennom 25 år. Stavanger museum Årbok 1951, Dreyer, Stavanger, 12-31.

Pilø, L. 1989. Den førromerske jernalder i Vestnorge. Et kulturhistorisk tolkningsforsøk. Masteroppgave i Arkeologi, Universitetet i Bergen.

Pilø, L. 2005. Bosted - urgård - enkeltgård. En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradisjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedemarken. Oslo Arkeologisk Serie (OAS) 3 (diss). Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Universitetet i Oslo.

Provan, D. 1968. Fosforanalyser og arkeologiske undersøkelser. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 180-187.

Provan, D. 1971. Soil Phosphate Analysis as a Tool in Archaeology. Norwegian Archaeological Review 4 (1). Routledge Taylor & Francis Group, London, 37-50.

https://doi.org/10.1080/00293652.1971.9965134

Prøsch-Danielsen, L. 1986. Innsamling av pollenprøver fra flaten på Forsand. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Prøsch-Danielsen, L. 1988. Principal Components Analysis of Pollen Types from Prehistoric Agricultural settlements at Forsandmoen, South-West Norway. Correlation between Cereals, Herbs, Weeds and Grasses. In Solheim Pedersen, E. (ed.). Artikkelsamling II. AmS-Skrifter 12. Arkeologisk museum i Stavanger, 66-71.

Prøsch-Danielsen, L. 1996. Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt med rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr.6, Forsand i Rogaland. Oppdragsmelding 010, NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.

Prøsch-Danielsen, L. 2001. Forsandmoen - landskap og bosetning i endring. Frá haug ok heiðni 3. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 25-33.

Prøsch-Danielsen, L. & Bakkevig, S. 1990. Spor etter forhistoriske krøtterstier mellom Forsandlandsbyen og utmarka. Frá haug ok heiðni 1. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 22-26.

Prøsch-Danielsen, L. & Simonsen, A. 1988. Principal Components Analysis of Pollen, Charcoal and Soil Phosphate Data as a Tool in Prehistoric Land-use Investigation at Forsandmoen, South-West Norway. Norwegian Archaeological Review 21 (2). Routledge Taylor & Francis Group, London, 85-102.

https://doi.org/10.1080/00293652.1988.9965474

Prøsch-Danielsen, L. & Soltvedt, E.-C. 2011. From saddle to rotary hand querns in south-western Norway and the corresponding crop plant assemblages. Acta Archaeologica vol. 82 (1). Levin & Munksgaard, København, 129-162.

https://doi.org/10.1111/j.1600-0390.2011.00423.x

Purslow, D. F. 1976. Results of field tests on natural durability of timber (1932-1975). Building Research Establishment current paper 76. Aylesbury, Bucks.

Purslow, D. F. & Williams, N. A. 1978. Field trials on preserved timber out of ground contact. Building Research Establishment current paper 78. Aylesbury, Bucks.

Ramqvist, P. H. 1983. Gene. On the origin, function and development of sedentary Iron Age settlement in Northern Sweden. Archaeology and Environment 1 (diss). Department of Archaeology, University of Umeå.

Ravn, M. 2009. Hammel - en jernalderplads i Østjylland. In Nitter, M. & Solheim Pedersen, E. (eds.). Tverrfaglige perspektiver 1. AmS-Varia 49. Arkeologisk museum i Stavanger, 53-66.

Reiersen, K. 2015. Arkeologiske undersøkelser av hus og øvrige bosetningsspor fra eldre bronsealder og førromersk jernalder, ID 177381. Nordre Tengesdal gnr. 81, bnr. 4, Bjerkreim kommune, Rogaland. Oppdragsrapport B 2015. Arkeologisk museum i Stavanger.

Reynolds, P. J. 1994. Experimental archaeology - a perspective for the future. C.J.F. Reuvens-Lezing 5. Leiden. Worc Arch Soc 1972.pdf butser.org.uk) (sist tilgjengelig 11.12.2020).

Reynolds, P. J. 1995. The live and death of a posthole. Occational papers, Butser ancient farm 1. Waterlooville, Hants, Microsoft Word - posthole.doc (butser.org.uk) (sist tilgjengelig 11.12.2020).

Rindal, B. 2011. Plant remains from Ullandhaug, an iron age farm site from the migration period in southwest Norway. In Nitter, M. (ed.). Tverrfaglige perspektiver 2. AmS-Varia 53. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, 53-63.

Rindel, P. O. 1997. Grøntoft - og etableringen af det strukturerede landsbysamfund i Vestjylland i 1.årtusinde f.Kr. Bd 1. Hovedtekst. (diss). Institutt for arkeologi og Etnologi, Københavns universitet.

Ringstad, B. 2001. Aura-Pål sitt rike. Auregarden i førhistorisk tid og tidleg mellomalder. Sykkylven Sogenemd, Molde.

Robichaux, H. 2000. The Maya Hiatus and the A.D.536 Atmospheric Event. In Gunn, J. D. (ed.). The Years without summer. Tracing A.D. 536 and its aftermath. BAR International Series 872. Archaeopress, Oxford, 45-53.

Rolfsen, P. 1976. Hustufter, grophus og groper fra eldre jernalder ved Oddernes kirke, Vest‑Agder. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1972‑74. Oslo, 65-82.

Rolfsen, P. 1980. Et pottemakerverksted fra romertiden. In Johansen, Ø., Mikkelsen, E., Marstrander, L. & Rolfsen, P. (eds.). Festskrift til Sverre Marstrander på 70-års dagen. Universitetets Oldsaksamling Skrifter, Ny rekke 3. Oslo, 15-20.

Rolfsen, P. 2002. Tjæremiler i Norge - med utgangspunkt i en tjæregrop på Hovden. In Hofseth, E. H. (ed.). UKM - En mangfoldig forskningsinstitusjon. Skrifter 1. Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oslo, 255-265.

Rostovány, V. A. & Hydén, S. 2002. Öresundsförbindelsen. Svagertorp 8 B-C. Rapport över arkeologisk slutundersökning. Rapport14, Malmö Kulturmiljö.

Rudin, G.-B. & Brink, K. 2002. Öresundsförbindelsen. Lockarp 7A. Rapport över arkeologisk slutundersökning. Rapport 16, Malmö Kulturmiljö.

Rønne, O. & Løken, T. 1998. Utgravning av boplassområde på Forsandmoen, Berge, Forsand. Rapport i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Rønne, P. 2005. Arkæologiske undersøgelser forud for bygningen af ny E6 gennom Melhus, Sør-Trøndelag. In Høgestøl, M., Selsing, L., Løken, T., Nærøy, A. J. & Prøsch-Danielsen, L. (eds.). Konstruksjonsspor og byggeskikk. Maskinell flateavdekking - metodikk, tolkning og forvaltning. AmS-Varia 43. Arkeologisk museum i Stavanger, 89-96.

Samdal, M. & Østmo, M. 2008. Hus frå romertid-folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter frå jernalder. In Gjerpe, L. E. (ed.). Hus, boplass- og dyrkingsspor, E18-prosjektet Vestfold bind 3. Varia 73. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum, Oslo, 225-242.

Sandvik, P. U. 1999. Analysar av plantemakrofossilar i jordprøver frå Sandved, Skeiane gnr. 40, bnr. 246 og Brueland gnr. 41, bnr. 22, Sandnes kommune, Rogaland. Oppdragsrapport 1999-8, Arkeologisk museum i Stavanger.

Selsing, L. 1982. Rapport om sondering i 2 myrer for valg av vegetasjonshistorisk lokalitet på Forsand. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Selsing, L. 1983. Innberetning til top.ark om innsamling av pollenprøver på boplassarealet på Forsandmoen, gnr. 41, Forsand. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Selsing, L. 2016. Intentional fire management in the Holocene with emphasis on hunter-gatherers in the Mesolithic in South Norway. AmS-Skrifter 25. Arkeologisk museum i Stavanger.

Shetelig, H. 1909. En ældre jernalders gaard på Jæderen. Bergens Museum Årbok 1909, 1-18.

Siemen, P. 1985. Skonager ‑ en jernalderby fra 5.-7. århundrede efter Kristus. Mark og Montre: fra Sydvestjyske museer 1985. Ribe, 69-77.

Siemen, P. 2000. Præstestien. Settlement from 4th-9th Century. Arkæologiske Rapporter 3, 1. Esbjerg Museum.

Simonsen, A. 1968. Pollenanalyse av et jordprofil fra jernaldergården ved Ullandhaug. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 192-195.

Simonsen, A. 1969. Palynologiske undersøkelser ved nausttuftene på "Øyren", Hå (Subrecent vegetation development at "Øyren" south of Stavanger. A pollen diagram from a former lagune once used as a harbour) (in Norwegian with English summary). Stavanger Museum Årbok 79. 39-48.

Simonsen, A. 1971. Breiavatn og Stavangers eldste historie (The history of Lake Breiavatn and the city of Stavanger). Stavanger Museum Årbok 81, 39-49.

Simonsen, A. 1977. Jens Esmark og istidsteorien. Naturen 4. Universitetet i Bergen, 167-174.

Simonsen, J. 1996. Bebyggelsen på Glattrupnæsset i ældre bronzealder. In Bertelsen, J. B., Christensen, M., Mikkelsen, M., Mikkelsen, P., Nielsen, J. & Simonsen, J. 1996 (eds.). Bronzealderens bopladser i Midt- og Nordvestjylland. De arkæologiske museer i Viborg Amt, Skive, 90-103.

Skjølsvold, A. 1970a. En bronsealders boplass med hustuft fra Ogna i Rogaland. Viking XXXIV. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 25-46.

Skjølsvold, A. 1970b. To keltertids hustufter fra Ogna i Rogaland. Viking XXXIV. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 47-72.

Skre, D. 1997. Raknehaugen. En empirisk loftsrydding. Viking LX. Norsk arkeologisk selskap, Oslo, 7-42.

Skre, D. 1998. Herredømmet : Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.Kr. Acta Humaniora 32 (diss). Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Skaare, K. 1998. Vikingene på Skeie - kongens naboer? Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 17-20.

Slomann, W. 1972. Bosetning og bosetningsproblemer i sydvest- Norge i eldre jernalder. Stavanger Museum Årbok 81, 1971, 5-38.

Soltvedt, E.-C., Løken, T., Prøsch-Danielsen, L., Børsheim, R. & Oma, K. 2007. Bøndene på Kvålehodlene : boplass-, jordbruks- og landskapsutvikling gjennom 6000 år på Jæren, SV Norge. AmS-Varia 47. Arkeologisk museum i Stavanger.

Steen, B. 1995. Høgevollen. En boplads fra ældre jernalder ved Egersund. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 7-16.

Steinecke, M. Ekenberg, A., Hansson K. & Ifverson, P. 2005. Öresundsförbindelsen. Sunnanå 9A-F. Rapport över arkeologisk slutundersökning. Rapport 34. Malmö kulturmiljö.

Stenberger, M. 1933. Öland under eldre järnåldern : en bebyggelsehistorisk undersökning. Monografier 19. Kungliga vitterhets-, historie och antikvitets akademien, Stockholm.

Straume, E. 1987. Gläser mit Facettenschliff aus skandinavischen Gräbern des 4. und 5. Jahrhunderts n. Chr. Skrifter LXXIII. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Universitetsforlaget, Oslo.

Sundkvist. A. 1994. Hus och rum från järnåldern. Tor 26. Tidskrift för nordisk fornkunskap. Societas Archaeologica Upsaliensis, Uppsala, 67-82.

Sundkvist, A. 1998. Rumsindelning i järnåldershus - mer änn att finna mellanväggar? In Anderson, K. (ed.). Suionum Ninc civitates. Nya undersökningar kring norra Mälardalens äldre järnålder. Occasional Paper in Archaeology (OPIA) 19. Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet, 167-187.

Söderberg, B. 2005. Aristokratisk rum och gränsöverskridande. Järrestad och sydöstra Skåne mellan region och rike 600- 1000. Skrifter 62, Riksantikvarieämbetet, Arkeologiska Undersökningar, Stockholm.

Sørheim, H., Bertheussen, M., Hafsaas, H., Bakkevig, S. & Bogarp, C. 2004. Hus, åker, groper, graver og gripedyr. Litt om de foreløpige resultatene på Søra Bråde 2. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 3-19.

Sørheim. H. 2007. Arkeologisk undersøkelse av gravrøys 78-177 F4 R15 i 2001. Oppdragsrapport B 6, Arkeologisk museum i Stavanger.

Tanner W. F. 2000. Beach ridge history, sea level change and the A.D. 536 event. In Gunn, J. D. (ed.). The Years without summer. Tracing A.D. 536 and its aftermath. BAR International Series 872. Archaeopress, Oxford, 89-97.

Tesch, S. 1972. Kring en järnåldersgård I Turingesocken, Södermanland. 3 betygsuppsats i nordisk fornkunskap, vt 1972 (stencil). Uppsala universitet.

Tesch, S. 1993. Houses, Farmsteads, and Long-term Change. A Regional Study of Prehistoric Settlements in the Köpinge area, in Scania, Southern Sweden. (diss). Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet,

Therkorn, L. L. 1987. The structures, mechanics and some aspects inhabitant behaviour. In Brandt, R. W., Groenmanvan Waateringe, W. & van der Leeuw, S. E. (eds.). Assendelver Polder papers 1. Cingula 10. Universiteit van Amsterdam, 177-224.

Toohey, M., Krüger, K., Sigl, M., Stordal, F. & Svensen, H. 2016. Climatic and societal impacts of a volcanic double event at the dawn of the Middle Ages. Climatic Change 136 (3). Springer Netherlands, Dordrecht, 401-412.

https://doi.org/10.1007/s10584-016-1648-7

Tornbjerg, S. Å. 1985. Bellingegård, a Late Iron Age Settlement Site at Køge, East Zealand. Journal of Danish Archaeology 4. Odense, 146-156.

https://doi.org/10.1080/0108464X.1985.10589943

Traufetter, F., Oerter, H., Fischer, H., Weller, R. & Miller, H. 2004. Spatio-temporal variability in volcanic sulphate deposition over the past 2 kyr in snow pits and firn cores from Amundsenisen, Antarctica. Journal of Glaciology Vol. 50 (168). Cambridge University Press, 37-146.

https://doi.org/10.3189/172756504781830222

Tzigaridas, Z. 1997. Undersøkelsene på Skeie, Hundvåg - en storgård fra yngre jernalder? Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 16-20.

Tzigaridas, Z. 2001. Rapport om de arkeologiske undersøkelsene på Krosshaug-Loen, Austbø, gnr. 7, bnr.26, 1049, Stavanger kommune. Innberetning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Ulväng, G. 1992. Mälardalens hustyper. En studie av hustyper i Mälardalen under sten-, brons- och järnålder. C-uppsats, Institutionen för arkeologi, Uppsala Universitet.

Vikshåland, L. H., Sageidet, B. M. & Sandvik, P. U. 2007. Bustgård. Neolittisk kulturlag, helleristninger fra bronsealder og hus fra eldre jernalder (lokalitet 33 og 34). In Bårdseth, G. A. (ed.). Hus og gard langs E6 i Fredrikstad og Sarpsborg kommunar, E6-prosjektet Østfold. Band 3. Varia 67. Kulturhistorisk museum, Oslo, 101-142.

Vikshåland, L. H. & Sandvik, P. U. 2007a. Årum nedre og Årum øvre. Hus, boplasspor og skålgroper fra bronsealder (lokalitet 18, 21 og 56). In Bårdseth, G. A. (ed.). Hus og gard langs E6 i Fredrikstad og Sarpsborg kommunar, E6-prosjektet Østfold. Band 3. Varia 67. Kulturhistorisk museum, Oslo, 5-20.

Vikshåland, L. H. & Sandvik, P. U. 2007b. Molteberg nordre. Øks av bronse fra eldre bronsealder. Rydningsrøyser og aktivitetsspor fra jernalder (lokalitet 24 og 25). In Bårdseth, G. A. (ed.). Hus og gard langs E6 i Fredrikstad og Sarpsborg kommunar, E6-prosjektet Østfold. Band 3. Varia 67. Kulturhistorisk museum, Oslo, 45-52.

Vikshåland, L. H. & Sandvik, P. U. 2007c. Bustgård. Et treskipet hus fra romertid (lokalitet 36). In Bårdseth, G. A. (ed.). Hus og gard langs E6 i Fredrikstad og Sarpsborg kommunar, E6-prosjektet Østfold. Band 3. Varia 67. Kulturhistorisk museum, Oslo, 143-156.

Waterbolk, H. T. 1964.The Bronze Age Settlement of Elp. Helinium IV. Revue consacrée à l'archéologie des Pays- Bas, de la Belgique et du Grand-duché de Luxembourg. Wetteren, 97-131.

Wessel, O. 1982. Topometermåling i Herning, juli 1981. Landinspektøren, København.

Wikborg, J. & Onsten-Molander, A. 2007. Aspekter på tid. Hus i Tiundaland under äldre järnålder. In Götberg, H. (ed.). Hus och bebyggelse i Uppland. Delar av förhistoriska sammanhang. Arkeologi E4 Uppland 3. Upplandsmuseet, Riksantikvarieämbetet, Societas Archaeologica Upsaliensis. Uppsala, 107-122.

Wikipedia contributors. (2020, December 18). Pytheas. In Wikipedia, The Free Encyclopedia. Retrieved 11:19, January 5, 2021, from https://en.wikipedia.org/w/index.php ?title=Pytheas&oldid=995040474

Wishman, E. 1990. Draving showing the mapped solar course at Forsandmoen. Tegning i topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.

Young, B. K. 2000. Climate and crisis in sixth-century Italy and Gaul. In Gunn, J. D. (ed.). The Years without summer. Tracing A.D. 536 and its aftermath. BAR International Series 872. Archaeopress, Oxford, 35-44.

Zimmermann, W. H. 1978. Economy of the Roman Iron Age Settlement at Flögeln, Kr. Cuxhaven, Lower Saxony. Husbandry, Cattle Farming and Manufacturing. BAR International Series (Supplementary) 48. Oxford, 147-165.

Zimmermann, W. H. 1992. Die Siedlungen des 1. bis 6. Jahrhunderts nach Christus von Flögeln-Eekhöltjen, Niedersachsen. Die Bauformen und ihre Funktionen. Probleme der Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet 19. Hildesheim.

Zimmermann, W. H. 1998. Pfosten, Ständer und Schwelle und der Übergang vom Pfosten- und Ständerbau - Eine Studie zu Innovation und Beharrung im Hausbau. Probleme der Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet 25, Oldenburg.

Ängeby, G. 1999. Långhusets livstid - en disskussion kring järnålderhusets brukningstid och sociala funktioner utifrån ett manghundraårigt halländsk exempel. In Artelius, T., Englund, E. & Ersgård, L. (eds.). Kring västsvenska hus - boendets organisasjon och symbolik i förhistorisk tid och historisk tid. Institutionen för arkeologi, Göteborgs universiet. 9-26.

Aakvik, J. 1998. Undersøkelsen på Sørbøtunet, Sandnes - bosetning tidligere enn antatt. Frá haug ok heiðni 4. Rogalands arkeologiske forening, Stavanger, 30-32.

Aakvik, J. 2001. Rapport om arkeologisk undersøkelse av yngre jernalders båtgrav og tre mindre forhistoriske bygninger på Husabø, gnr. 6, bnr. 4, Hundvåg, Stavanger k. Oppdragsrapport (B) 2002/2. Arkeologisk museum i Stavanger.

Aanderaa, F. 2015. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige anleggsspor fra elder jernalder. Oppdragsrapport B 6. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Published
2020-12-31
How to Cite
Løken, T. (2020). Bronze Age and Early Iron Age house and settlement development at Forsandmoen, south-western Norway. AmS-Skrifter, (28), 1-300. https://doi.org/10.31265/ams-skrifter.vi28.377
Views
  • Abstract 1036
  • pdf 1247